DAC
DAC står for «Digital-til-Analog-Converter», som betyr at digitale inngående lydsignaler omdannes til analog form. Når vi snakker om selve DAC-brikken og D/A-omformerkretsen, produseres disse av anerkjente merker som Analog Devices, AKM, ESS og Wolfson.
Uten en D/A-omforming ville vår digitale musikksamling bare vært en stor samling av enere og nuller. Det meste vi lytter til og spiller av i dag innen musikk er opprinnelig i digitalt format, med unntak av platespillere og kassettbånd. Hvis du streamer musikk via skyen gjennom en nettverksstreamer eller via mobilen mens du jogger, er musikk-signalet opprinnelig digitalt. Men et sted på veien må signalet konverteres til analog form for å kunne gjengis og høres fra høyttalerelementer, enten de sitter i en høyttaler eller et par hodetelefoner.
Hvorfor bør man ha en DAC?
Når du kobler hodetelefonene dine via mobiltelefonens analoge hodetelefonutgang (3,5 mm), er det lydkortet i mobilen som gjør den kritiske D/A-omformingen. Det samme gjelder når du spiller musikk via datamaskinen og kobler lyden fra datamaskinens lydutgang til din forsterker. Mobiltelefoner og datamaskiner er generelt utstyrt med svært enkle lydkort, noe som tydelig merkes på den nokså middels lydkvaliteten. Produsentene har rett og slett ikke prioritert å integrere lydkomponenter av høy kvalitet, siden det finnes mange andre funksjoner og teknikker som frister mer. Mobiltelefonen skal gjerne ha et godt kamera og god batteritid. TV-en skal først og fremst levere fantastisk bildekvalitet med naturlige farger og fin skarphet.
Hvis du bruker datamaskinen som navet for musikkavspillingen, vil du få en merkbar lydforbedring ved å koble datamaskinen med en USB-kabel til en DAC, som da fungerer som et ytelsesforbedrende lydkort. Datamaskinen spiller musikken digitalt og overfører all binær data via USB-kabelen, og det er DAC-enheten som gjør "grovarbeidet" med å konvertere dataene til analog form. Her kan man sammenligne med andre produkttyper - som en CD-spiller - hvor valg av komponenter og strømforsyning er helt avgjørende for hvilket nivå man oppnår på lydkvaliteten. DAC-brikker, klokking, buffer-minne og filtrering er faktorer som bidrar til å minimere jitterverdien (avlesningsfeil), forvrengning og støygulv.
Ved å legge til en DAC i systemet ditt kan du i større grad tilpasse lydkvaliteten best mulig i forhold til de øvrige komponentene i systemet. Jo bedre og mer vellydende lydsystem, desto større krav stilles til kvaliteten på DAC-enheten.
I dag er det mer vanlig at både stereoforsterkere, hodetelefonforsterkere og aktive stereohøyttalere utstyres med digitale innganger, med tanke på å øke produktets allsidighet og fleksibilitet. Finnes det en HDMI- eller optisk digitalinngang, får man muligheten til å koble til sin flatskjerm-TV og få et mer detaljert lydutbytte. Sammenlignet med TV-ens innebygde høyttalere er lydforskjellen enorm.
Viktig å huske på er at i TV-ens innstillinger bør utgangen settes til PCM og ikke Bitstream, ellers blir det ingen lyd.
Det finnes forskjellige typer digitale lydkabler som skal overføre de digitale dataene. Til hjemmebruk snakker vi først og fremst om optisk, koaksial og USB. På mer kostbare enheter kan man finne den balanserte tilkoblingen AES/EBU.
Hva er PCM?
Den vanligste formen for å overføre et digitalt signal er i PCM (Pulse Code Modulation), hvor signalets omfang sampleres med jevne mellomrom og deretter oversettes til symboler i den digitale koden. Spenningen i hvert sample beskrives med 7 databiter med 128 spenningsnivåer. En ekstra databit kreves for polariteten. Disse 128 nivåene varierer i størrelse avhengig av amplituden (avstanden mellom et ytterpunkt og et nullpunkt i en svingningsbevegelse). I tillegg til den nevnte 8-bits oppløsningen er det vanlig med også 10, 12, 16, 24, 32 og 64-bits oppløsning. Jo flere bits, desto bedre signal-til-støy-forhold, som er forholdet mellom originalsignalet og det pulskodemodulerte signalet. Generelt er altså signal-til-støy-forholdet forholdet mellom det ønskede gjengitte signalet og ekstra støy generert ved demodulering.
Innen hjemmelyd er 16- og 24-bits oppløsning mest vanlig. En CD har en oppløsning på 16-bits og en samplingsfrekvens på 44,1 kHz. Dette gir en datastrøm på 1.411 kbps. Når man komprimerer signalet til MP3-format, blir datastrømmen maksimalt 320 kbps. Flere strømmeplattformer tilbyr i dag muligheten til å spille av musikk i såkalt Studio Master-kvalitet i 24-bits oppløsning, hvor samplingsfrekvensen kan være 88,2, 96 eller 192 kHz. Å gå fra CD-formatets 16-bits/44,1 kHz til en høykvalitetsfil på 24-bits/88,2 kHz innebærer en tredobling av filstørrelsen. Enda høyere samplingsfrekvens gir enda større filer. Skal vi strømme i 24-bits oppløsning med høyere samplingsfrekvens på 96, 192 eller 352,8 kHz, stilles det betydelig høyere krav til nettforbindelsen.
Det norske audiofil-plateselskapet 2L har lagt ut noen av sine innspillinger i ulike oppløsninger, hvor man kan se forskjellen på filstørrelsene. Filene kan lastes ned gratis og sammenlignes i lydkvalitet. Hører du forskjellen?
http://www.2l.no/hires/index.html
Hva er DSD?
Et annet lydformat som finnes er DSD (Direct Stream Digital) som ble utviklet av Sony og Philips, de to selskapene som utviklet CD-systemet - nesten to tiår senere. Utviklingen fant sted i forbindelse med at man lagde SACD-platen (Super Audio Compact Disc) som tidlig på 2000-tallet konkurrerte med et annet høyoppløst lydformat, DVD Audio, som hovedsakelig ble utviklet av Panasonic. SACD vant det offisielle formatkriget i 2007. En grunn var at mange SACD-plater også hadde et CD-lag, slik at platene kunne spilles på vanlige CD-spillere. DVD Audio jobbet likt CD med PCM men i høyere oppløsning på 24-bits. Har man en sampling på 96 kHz, sampleres signalet 96 000 ganger per sekund. Det som skiller DSD er at man i stedet bruker en enkel bits informasjon, hvor den lavere bit-oppløsningen kompenseres ved en svært høy oppdateringsfrekvens. Standard DSD blir ofte kalt DSD64, fordi den har 64 ganger høyere samplingsfrekvens enn CD. Her snakker vi altså om en sampling på 2,8 millioner ganger per sekund. Med dobbel sampling-frekvens, firedobbel og så videre brukes benevnelsene DSD128, DSD256 og DSD512. DSD128 samplinger for eksempel 5,6 millioner ganger per sekund. Den store fordelen med DSD er at det er mulig å spille materiale mastrert med DSD. I disse tilfellene brytes dermed barrieren mellom innspilling og avspilling.
Oppsummert avgjøres ditt valg av DAC av hvilke krav du stiller, budsjett, match med øvrige komponenter og hvilke kilder som skal spilles av.
Er du usikker på hvilket DAC som passer for deg, ikke nøl med å kontakte oss for rådgivning på telefon eller e-post.
