Bluetooth vs. Wi-Fi - vi sammenligner forskjellene

Det er ingen tvil om at vi gjerne vil unngå flokete kabler i dagens moderne samfunn. Med trådløs streaming åpnes det nye muligheter, både når vi befinner oss hjemme og når vi er ute på løpetur. Bluetooth-høyttalere og Wi-Fi-høyttalere har én fellesnevner: Begge tilbyr trådløs kommunikasjon og bruker radiosignaler for å gjøre det. Men der slutter egentlig likheten. Så hva bør man velge? Det avhenger helt av hvordan du ønsker å spille av musikken din, og i hvilket miljø.

Bluetooth

Oppfinnerne bak teknologien var først og fremst Ericsson, som sammen med Nokia, IBM, Toshiba og Intel dannet Bluetooth SIG (Special Interest Group), med mål om å utvikle en standard i henhold til IEEE 802.15 WPAN (Wireless Personal Area Network). Det blå i navnet stammer fra den danske kongen Harald Blåtann. Teknologien ble introdusert i 1994. Helt fra starten var Bluetooth ment å være strømgjerrig, og en forbindelse mellom to enheter bruker mindre strøm enn Wi-Fi og også LTE (4G).

Bluetooth er et åpent og universelt system for trådløs kommunikasjon mellom en sender og en mottaker. Siden båndbredden er lavere enn for Wi-Fi, har man begrensninger både i rekkevidde og datahastighet. Vanligvis snakker vi om rundt 10 meters åpen rekkevidde, der signalkvaliteten kan svekkes av andre forstyrrelser. Bluetooth er svært enkelt å bruke, og i motsetning til Wi-Fi trenger man ikke et trådløst lokalt nettverk (WLAN) for å opprette en forbindelse og starte filoverføring.

I dag brukes Bluetooth først og fremst til trådløs lyd mellom for eksempel et par hodetelefoner og mobilen, men teknologien kan også overføre andre filer. Bluetooth har derfor blitt utrolig populært både hjemme, i bilen og til bærbar bruk.

Gjennom årene har Bluetooth-teknologien blitt oppdatert med større rekkevidde, raskere overføring og bedre beskyttelse mot forstyrrelser. For å gjøre det hele litt mer komplisert finnes det flere forskjellige profiler, kalt GATT (Generic Attribute Profile), der A2DP (Advanced Audio Distribution Profile) er den mest relevante når det gjelder lyd.

aptX forbindes av mange med høyere lydkvalitet, men har egentlig ikke noe med selve Bluetooth-teknologien å gjøre. aptX er en komprimeringsalgoritme utviklet av chipprodusenten Qualcomm, med mål om å overføre høy lydkvalitet innenfor en begrenset datahastighet.

Kort oppsummert kan man si at Bluetooth først og fremst retter seg mot det du bruker i din personlige nærhet. Vi kan kalle det et personlig nettverk som omfatter bilstereo, klokker, hodetelefoner, tastatur, handsfree med mer.

Den største fordelen med Bluetooth er at vi kan ta med oss teknologien nesten hvor som helst. Den største ulempen er den begrensede rekkevidden.

Wi-Fi

Wi-Fi ble lansert i 1991 og var opprinnelig en teknologi for kassasystemer, utviklet av NCR Corporation og AT&T i Nederland. Teknologien arbeider etter IEEE 802.11-standarden (Institute of Electrical and Electronics Engineers), som er et grensesnitt for å sende og motta signaler. I grunnoppsettet har man et tilgangspunkt, identifisert med en SSID, og et antall klienter som kobler seg til dette.

Wi-Fi er et varemerkebeskyttet begrep som eies av Wi-Fi Alliance. En RF-strøm (radiofrekvens) sendes til en antenne, som skaper et elektromagnetisk felt som deretter kan sende signaler innenfor et bestemt område. Kompatible enheter kan plukke opp et Wi-Fi-signal via sine mottakere.

Denne teknologien er i dag svært populær for internettilgang, ikke minst fordi man slipper å være fysisk tilkoblet med en nettverkskabel. Kravet er imidlertid at man har en trådløs ruter, som er hjertet i forbindelsen ved at den dirigerer datatrafikken mellom de ulike enhetene som er koblet til nettverket. Ruteren fungerer også som en brannmur og øker sikkerheten i tilkoblingen.

Med Wi-Fi kan vi altså være mer mobile hjemme og bevege oss friere. Hvis uteplassen har dårlig Wi-Fi-signal, finnes det løsninger for å bygge ut det trådløse nettverket. Wi-Fi har tradisjonelt arbeidet på 2,4 GHz, akkurat som mikrobølgeovner, DECT-telefoner, Bluetooth-enheter med mer. Nyere enheter har i stor grad tatt i bruk det mindre belastede 5 GHz-båndet i tillegg til 2,4 GHz. Fordelen med 5 GHz er høyere hastighet, men ofte dårligere rekkevidde.

I dag har vi mange produkter hjemme som kan kobles til Wi-Fi, som datamaskiner, smarttelefoner, nettbrett, spillkonsoller, smart-TV-er og en rekke produkter for det smarte hjemmet.

Når Wi-Fi kommuniserer via nettverket, får man helt andre muligheter. Siden flere enheter kan kommunisere med hverandre, kan man enkelt bygge ut et multiroom-system, altså fordele én kilde til flere rom samtidig. Flere brukere kan også være tilkoblet nettverket og spille forskjellige kilder samtidig. Dette er også en perfekt løsning for butikk- og kontormiljøer.

Via nettverkstilkoblingen får man tilgang til tjenester som Apples AirPlay, Google Cast og Spotify Connect. Sistnevnte har vi gått nærmere inn på i guiden Hva er Spotify Connect.

Den største fordelen med Wi-Fi er mulighetene, den store rekkevidden og den brede båndbredden. Den største ulempen med Wi-Fi er at teknologien i denne sammenhengen er avhengig av et tilgjengelig nettverk.