Hva bør man tenke på når man bygger multiroom?
At den digitale teknologien utvikler seg raskt, er ingen overdrivelse, og på 2000-tallet har markedet eksplodert med produkter for trådløs lyd. Med mobilen eller nettbrettet lett tilgjengelig forventer vi i dag å være konstant tilkoblet, både hjemme og ute. I dag har vi tilgang til svært raske og pålitelige internettforbindelser, og dette er et grunnleggende krav når man skal bygge ut lyd i hele hjemmet – spesielt ved trådløs tilkobling. Bruk gjerne en kvalitetsruter som gir både høyere hastighet og bedre rekkevidde.
Det er ikke lenge siden man måtte trekke lange kabler fra forsterkeren langs lister eller kanskje gjennom vegger, for deretter å koble til et ekstra par høyttalere i det andre rommet. Dette er en av grunnene til at stereoforsterkere har A- og B-høyttalerutganger, eller at en syvkanals hjemmekinoreceiver har en sone 2-funksjon. Å trekke lange kabler er ganske tungvint og tidkrevende. Skulle du justere volumet eller bytte låt, måtte du gå bort til anlegget for å gjøre dette. I dag er det mildt sagt helt annerledes.
Multiroom betyr – som navnet antyder – lyd i flere rom. På nettsiden vår har vi flere forskjellige kombinasjoner av multiroompakker, men et slikt system kan ofte være svært individuelt. Derfor kan den beste løsningen være å kontakte oss på telefon eller e-post, så setter vi sammen et system helt etter behovene dine.
Ved enklere installasjoner der man bare skal strømme én musikkilde, kan man bruke Bluetooth, men funksjonene er begrensede og rekkevidden kan være ganske dårlig og følsom for forstyrrelser. Det kan være svært irriterende når musikken begynner å hakke, eller stopper helt, bare fordi du midlertidig forlater stuen med mobilen i hånden for å hente noe på kjøkkenet.
Derfor er en bedre og mer stabil løsning å koble seg til hjemmenettverket. Da kan man koble sammen flere produkter og kontrollere dem via en dedikert styreapp for mobil og nettbrett.
Felles for alle nettverkstilkoblede produkter, enten de bruker Ethernet eller Wi-Fi, er at de må kunne kommunisere med hverandre slik at musikken kan styres enten samlet eller individuelt. Som regel gjøres dette ved at høyttalerne kobles til hjemmenettverket gjennom en ruter. Da må man ha passordet til nettverket klart før man begynner. Noen høyttalere henter informasjonen automatisk fra mobilen. Hvis ruteren har en knapp for enkel tilkobling (WPS), slipper du også å skrive inn passordet.
For å få en rask og stabil strømmeløsning anbefaler vi at du bruker en kvalitetsruter fremfor enheten du har fått fra internettleverandøren. Det gir ofte høyere hastighet, større rekkevidde og bedre kommunikasjon mellom de forskjellige enhetene i nettverket. På den måten får du en strømmeløsning som fungerer skikkelig.
Husk at hvis du spiller musikk til én høyttaler, er belastningen gjerne ganske beskjeden, men hvis den samme musikken skal fordeles til tolv høyttalere samtidig, blir kravene langt høyere!
Det er verdt å merke seg at de fleste produsenter lager lukkede systemer, altså systemer som bare er kompatible med egne produkter. Hvis du for eksempel velger å bygge systemet rundt Yamaha og MusicCast, kan du ikke uten videre integrere produkter fra for eksempel Dayton Audio, Marantz eller Audio Pro. Derfor er det svært viktig å tenke nøye gjennom valget før du kjøper.
I senere tid har stadig flere produkter fått støtte for både Google Cast og AirPlay 2, som er mer «åpne» plattformer der man kan blande ulike fabrikater i samme system. Det gir deg som bruker helt nye muligheter til å optimalisere multiroom-systemet ditt.
Det finnes ulike produktkategorier som kan inngå i et multiroomsystem. Det kan være kompakte og stilrene Wi-Fi-høyttalere med innebygd forsterker og nettverkskort, som bare trenger strøm for å være klare til å strømme musikk.
For dem som stiller høyere krav til lyden, finnes det ulike typer forsterkere med nettverkstilkobling. Ønsker du en løsning med mer fremtredende lydkvalitet, finnes det forskjellige segmenter av streamere, stereo- og hjemmekinoforsterkere, aktive høyttalere med mer som er integrert med multiroom-plattformer. Det er ingenting i veien for at det gode, gamle stereoanlegget med kraftige gulvstående høyttalere kan være en del av et multiroom-oppsett!
Før et multiroom-prosjekt kan du stille deg selv noen spørsmål.
- Hva trenger du akkurat nå, men også i fremtiden? Finnes det mulighet for utbygging? Planene dine kan se annerledes ut senere enn de gjør i dag.
- Hvor mange musikkilder ønsker du å kunne spille samtidig? Holder det med én, eller vil du kunne spille musikk i stuen samtidig som noen andre i hjemmet spiller en annen musikkilde på rommet sitt?
- Hvordan ønsker du å styre multiroom-lyden? Skal alt kobles via én felles forsterker, eller vil du kunne styre alle rom helt individuelt?
Eksempel 1 på hvordan man bygger et multiroomsystem
Dette eksemplet bygger på passive innbyggingshøyttalere, der man altså må trekke tradisjonelle høyttalerkabler.
Hvis du vil at samme musikkilde skal fordeles til flere rom samtidig, trenger du en stereoforsterker. Den enkleste løsningen er at den har innebygd nettverkstilkobling, eller at den får tilgang til nettverket via en ekstern nettverksstreamer. Hvis streameren har volumstyrt utgang, kan man også vurdere et rent effekttrinn. Hvilken forsterker man velger, avhenger av hvor mange høyttalerpar som skal kobles til og hvordan man ønsker å spille. Er det først og fremst bakgrunnslyd, eller vil du også kunne spille høyere ved enkelte anledninger?
Dette kan være en perfekt løsning for store og åpne planløsninger eller butikkmiljøer der man ikke har behov for å spille forskjellige musikkilder samtidig, men ønsker å fordele bakgrunnsmusikken jevnt over hele lokalet.
I mange multiroom-installasjoner ønsker man en diskret løsning, og det vanligste er et par innbyggingshøyttalere som monteres i veggen eller taket.
Husk at en høyttalervelger er nødvendig også i installasjoner med bare to høyttalerpar som man hadde tenkt å koble til forsterkerens A+B-utgang. Ikke gjør det. Koble i stedet fra A-utgangen til høyttalervelgeren. Hvis en produsent oppgir at høyttalerne har en impedans på 8 Ohm, er det lett å tenke at alt vil fungere problemfritt fordi parallellbelastningen blir 4 Ohm med to par. Men når en høyttalerprodusent oppgir impedansen, er den nominell, altså en gjennomsnittsverdi. En høyttalers impedans er aldri konstant, men varierer med frekvensen. En høyttaler som nominelt er oppgitt til 8 Ohm, kan for eksempel falle til 3,7 Ohm i et bestemt frekvensområde. Kobler man da til to par, er impedansen nede i 1,85 Ohm. Det er en belastning de fleste forsterkere ikke vil trives med. Med høyttalervelgeren forblir den laveste impedansen 3,7 Ohm, og risikoen for at noe går galt reduseres kraftig! Det kan være mer lønnsomt å investere i en høyttalervelger enn i en dyr reparasjon som ikke dekkes av garantien.
Hvis du ikke vil at et bestemt rom skal spille i det hele tatt, finnes det vanligvis en av/på-knapp for hver sone på frontpanelet til velgeren. Kobler man ut ett høyttalerpar, får de øvrige parene mer av forsterkerens utgangseffekt. Vil man spille høyere ved en festlig anledning, kan det derfor være smart å prioritere musikk i området der folk faktisk oppholder seg.
Dette åpner for eksempel for at man kan ha en vellydende forsterker koblet til både flatskjerm-TV og platespiller. Når man sitter i sofaen og lytter, har man bare ett par høyttalere aktive, og disse kan velges med stor omtanke for lydkvaliteten. Når man vil at de øvrige parene skal spille, for eksempel når man har gjester, slår man raskt på de andre høyttalerparene via høyttalervelgeren og får lyden fordelt til flere rom samtidig.
Fordel: en mer kostnadseffektiv løsning som bare krever én forsterker med mastervolum
Ulempe: volumjusteringen mellom høyttalerparene skjer manuelt på høyttalervelgeren og ikke i mobilappen
Eksempel 2 på hvordan man bygger et multiroomsystem
Dette eksemplet bygger på passive innbyggingshøyttalere, der man altså må trekke tradisjonelle høyttalerkabler.
Hvis du vil ha full kontroll i mobilappen og velge hvilke rom som skal spille og hva de skal spille, må man gå en annen vei. Dette krever enten en aktiv Wi-Fi-høyttaler eller en nettverkstilkoblet forsterker per sone, som får sitt eget passive høyttalerpar koblet direkte til seg. Med en slik installasjon kan man i større grad tilpasse hver sone etter behov, fordi alt kan styres i appen. Noen ønsker kanskje et høyttalerpar på kjøkkenet for bakgrunnslyd under matlagingen, mens de vil ha et kraftigere par til uteplassen og grillkveldene om sommeren. Og hva gjør man hvis man ønsker et høyttalerpar på badet? Da er fuktbestandige høyttalere å foretrekke for lengre levetid.
I tillegg til nettverksstrømming kan det være ønskelig å koble til eksterne kilder, som flatskjerm-TV og platespiller. Mulighetene avhenger av hva den aktuelle forsterkeren støtter.
Fire høyttalerpar krever altså fire forsterkere. Når alle kobles til nettverket, vises de som separate enheter i styreappen. Her kan du med fordel gi hver enhet et eget navn, for eksempel stue, gang, kjøkken osv. Dermed blir høyttalervelgeren overflødig. Vi trenger ikke lenger impedanskorrigering.
Fordelen er at du i mobilappen kan koble sammen alle forsterkerne slik at de spiller samme musikk samtidig, og styre hvor lavt eller høyt musikken skal spilles i hvert rom. En annen fordel er at du kan være koblet til én forsterker, mens partneren eller barnet er koblet til en annen. Har man et familieabonnement hos Spotify, kan flere brukere være koblet til samme abonnement samtidig og spille forskjellig musikk i flere rom.
Fordel: individuell styring og tilpasning av hvert roms lyd og ytelse
Ulempe: en mer kostbar løsning
Eksempel 3 som er verdt å nevne i denne sammenhengen på grunn av de gode mulighetene
Dette eksemplet bygger på passive innbyggingshøyttalere, der man altså må trekke tradisjonelle høyttalerkabler.
I eksempel 1 nevnte vi at man kan se på et rent effekttrinn dersom man har en nettverksstreamer med volumstyrt utgang. Slike effekttrinn finnes i flerkanalsutgaver. Det betyr at effekttrinnet har flere stereoutganger slik at lyden kan fordeles til flere soner. Heller ikke her trenger man en impedanskorrigerende høyttalervelger, fordi ett høyttalerpar kobles direkte til utgangen for hver sone.
Det kan være alt fra 4–6 kanaler og helt opp til 8–12 kanaler.
Det finnes ulike typer flerkanals effekttrinn, der noen er tilpasset 100V-systemer mens andre har DSP-styring.
Amerikanske Dayton Audio har svært smarte produkter i MA1240A og den kraftigere MA1260. Dette er to effekttrinnsmodeller med hele 12 innebygde kanaler. Dermed kan man ha stereolyd i seks soner. Utgangseffekten er henholdsvis 40 Watt per kanal og 65 Watt per kanal i 8 Ohm. Ønsker man mer effekt i en bestemt sone, kan to kanaler brokobles og gi høyere utgangseffekt. Ved brokobling må man ofre én sone, fordi fire kanaler slås sammen til to kraftigere. Seks stereosoner blir dermed fem.
Både lyd- og komponentkvaliteten holder gjennomgående et høyt nivå. Løfter man av lokket, finner man doble, støyskjermede transformatorer som sammen med kondensatorbanken skal forsyne alle effekttrinnene med strøm. Ser man på produktprisen og deler den på seks, innser man raskt at man ikke betaler spesielt mye for god lyd per rom.
Modellene har to BUS-innganger, noe som betyr at det innkommende signalet kan sløyfes videre til alle eller utvalgte utganger. Hvis du vil spille musikk via en streamer, kobler du denne til BUS1-inngangen. Hver soneutgang har en bryter, og setter du for eksempel sone 1, 2 og 3 til BUS1, er det disse rommene musikken vil spille i.
Vil du samtidig spille annen musikk i andre rom, kobler du en streamer nummer to til BUS2-inngangen. Setter du bryteren til BUS2 for sone 4 og 5, spilles musikken fra denne kilden i disse rommene.
I tillegg finnes det en line-inngang for hver sone. Dette er en direkteinngang, så kobler man en streamer her, spilles musikken bare i denne spesifikke sonen. Kobler man for eksempel en tredje streamer direkte til sone 6, har man dermed tre forskjellige kilder som spiller musikk samtidig fordelt på seks forskjellige rom. I den dedikerte appen kan man naturligvis også velge at alle sonene spiller samme musikk, samtidig som volumet kan styres individuelt per streamer.
Det er viktig å huske at signalkilden må kunne volumstyres. En CD-spiller fungerer for eksempel ikke direkte dersom den bare gir et fast linjesignal, omtrent som å ha volumet på maks på en forsterker.
Men hva om du vil kunne styre hvert eneste høyttalerpar individuelt? Enkelt: Da kobler du en streamer direkte til line-inngangen for hver sone og setter dem opp separat. Dermed kan du spille opptil seks forskjellige musikkilder samtidig i seks forskjellige rom, eller spille samme musikk i alle rommene og styre volumet individuelt via mobilappen. Og hvorfor ikke navngi dem «kjøkken», «gang», «spisestue» osv.?
Hvis behovet for flere soner øker i fremtiden, kan flere MA1240A/MA1260 kjedekobles via forsterkerens BUS-utganger til BUS-inngangene på neste enhet. Da får man mulighet for lyd i tolv soner. Kobler man til enda ett trinn, altså tre totalt, utvides systemet med seks soner til, totalt 18 soner. Dette kan være en svært smidig løsning for større kontormiljøer der det er behov for bakgrunnslyd i mange soner.
Eller vil du helst slippe å trekke lange høyttalerkabler?
Det finnes flere fordeler med passive innbyggingshøyttalere. Et større membranareal gir ofte fyldigere bass. Det finnes fuktbestandige konstruksjoner for slike miljøer. Enkelte modeller tåler høy effekt for dem som ønsker å spille høyere ved enkelte anledninger. Men dette passer naturligvis ikke for alle. Selv om innbyggingshøyttalere gir en skjult installasjon, ønsker noen at høyttalerne skal være mer synlige, og med et tiltalende design kan de bli en del av interiøret. Da kan løsningen absolutt være Wi-Fi-høyttalere, der man bare kobler til en strømkabel og konfigurerer høyttaleren mot hjemmenettverket.
Vi håper dette innlegget har gitt deg større klarhet rundt fremtidig multiroom-lyd hjemme. Vi har mange flere kompatible modeller og ferdige pakker på nettsiden vår, og vi kan også hjelpe deg med å sette sammen et system som er helt tilpasset dine behov og budsjett!
