Forvandle hjemmekinoreceiveren din til et vellydende kraftverk

I guiden vår om en forsterkers strømkapasitet forklarer vi hvorfor det lydmessig kan være forskjell på to forsterkere som på papiret har samme oppgitte utgangseffekt. Man kan måle etter forskjellige standarder. En Watt er alltid en Watt, men det er forskjell på hvordan forsterkere kan levere strømkapasitet, som måles i Ampere. 
Å bygge en forsterker med en kraftigere strømforsyning - og komponenter av høy kvalitet - er en kostbar affære. Det krever en dimensjonert transformator, en stor kondensatorbank og en rekke utgangstransistorer for kontinuerlig å kunne levere godt med kraft til høyttalerne. 

Ser man inn i en stereoforsterker, er konstruksjonen ganske enkel sammenlignet direkte med en hjemmekinoreceiver. Her finner vi en transformator som skal levere strøm til to effekttrinnskanaler for å gjengi stereolyd gjennom et par høyttalere. Ser vi i en hjemmekinoreceiver, er produsentenes innstegsmodeller gjerne utstyrt med fem effekttrinnskanaler for å drive et høyttaleroppsett med et par fronthøyttalere, en senterhøyttaler og et par surroundhøyttalere. Høyere opp i sortimentet finner vi sju effekttrinnskanaler for et ekstra par surroundhøyttalere (surround back), eller for å øke høydeopplevelsen med et par Dolby Atmos-høyttalere. Kommer vi opp i prisklassen fra rundt 10 000 kroner og oppover, frister japanske produsenter gjerne med ni effekttrinnskanaler for eksempelvis å kunne bygge hjemmekino med Dolby Atmos både foran og bak, et såkalt 5.1.4-system. 

Skal man ha samme komponentkvalitet over hjemmekinoreceiverens ni kanaler som over stereoforsterkerens to, forstår de fleste at de vil havne i to helt forskjellige prisklasser.
Vi ser nærmere på innsiden av to modeller som begge ligger i omtrent samme prisklasse rundt 14 000 kroner.

Slik ser en Marantz SR6014 ut når man løfter av lokket. Dette er en 9-kanals hjemmekinoreceiver med oppgitt effekt på 185 Watt per kanal. Konstruksjonen veier totalt 12,8 kg.

Slik ser en Vincent SP-331 ut når man løfter av lokket. Dette er et 2-kanals effekttrinn med oppgitt effekt på 150 Watt per kanal. Konstruksjonen veier totalt 19 kg.

Hvorfor gjør man det slik?
Konkurransen på markedet er knallhard, og særlig de japanske produsentene ønsker å tilby de nyeste funksjonene i hjemmekinoreceiverne sine, friste med en attraktiv pris og samtidig gjerne øke antallet effekttrinnskanaler for Dolby Atmos. Som vi har fortalt i guiden vår om strømkapasitet, er spesifikasjonene ofte misvisende. På papiret kan selv innstegsmodellene oppgis til over 100 Watt per kanal.
Det høres naturligvis ut som om man får enormt mye effekt for pengene, og det får man på mange måter. Men det går på bekostning av lydkvalitet og strømkapasitet. Man kan rett og slett ikke få hestekreftene fra Audis toppmodell i en rimeligere modell til halve prisen.

En produsent har sine produksjonskostnader og kan ikke trylle med verken komponentkvalitet eller strømforsyning når produktet er satt til et bestemt budsjett. En hjemmekinoreceiver vil derfor aldri låte like bra som en stereoforsterker i samme prisklasse. Skal de spille på samme vilkår, må transformatorens kapasitet være flere ganger større dersom den skal forsyne alle kanalene på samme måte. I virkeligheten er det ikke slik. Hvorfor? Fordi man må inngå kompromisser for å holde prisen attraktiv. En kraftig transformator og mange effekttrinnskanaler med store kjøleribber er kostbart og gjør det vanskelig å holde seg innenfor budsjettet.
I en hjemmekinoreceiver er kompromissene derfor først og fremst gjort i effekttrinnsdelen. Forforsterkerseksjonen - der prosessering og volumregulering skjer - holder gjerne høyere kvalitet, og dersom receiveren har pre out, kan signalet sendes direkte til et eksternt effekttrinn. På den måten beholder man volumreguleringen samtidig som både lydkvalitet og utgangseffekt i systemet forbedres. Valget av effekttrinn avhenger av hvilken hjemmekinoreceiver og hvilke høyttalere du har, samt hvordan du ønsker å bruke systemet.

De mest effektkrevende kanalene er fronthøyttalerne, som må arbeide mest i det energikrevende bassområdet, og som i tillegg står for den viktige musikklyttingen der mange setter pris på høyere lydkvalitet. Et grunnleggende krav er derfor at hjemmekinoreceiveren har «front pre out». I en slik konfigurasjon vil et eksternt stereo-effekttrinn avlaste hjemmekinoreceiveren, som dermed kan bruke mer av kapasiteten sin på de øvrige høyttalergruppene.

Et mer solid bygget effekttrinn får både høyere strømkapasitet i Ampere og høyere dempefaktor, som betyr bedre kontroll over høyttalermembranenes bevegelser. Når en forsterker sender en impuls til talespolen, settes membranen i bevegelse. Når membranen har begynt å bevege seg utover, skal forsterkeren raskt «trekke» den tilbake. Høyere dempefaktor gir en strammere, mer presis og dynamisk spillestil med svært lav forvrengning. 
Det er få produsenter som oppgir dempefaktoren i konstruksjonene sine, og i mange tilfeller finnes det en grunn til det. Rotel har siden starten på 1960-tallet bygget opp et svært godt rykte i markedet. Dels for sine ekstremt strømsterke forsterkere, men også for eksemplarisk driftssikkerhet og en levetid langt over gjennomsnittet.
Som eksempler trekker vi frem to av deres effekttrinn for stereobruk i samme serie, slik at forskjellen raskt blir tydelig. 

Slik ser Rotel RB-1552 mkII ut når man løfter av lokket. Dette er et 2-kanals effekttrinn med oppgitt effekt på 130 Watt per kanal i 8 Ohm, målt med begge kanalene i drift samtidig gjennom hele frekvensområdet og med svært lav forvrengning på 0,03 %. Dempefaktoren er oppgitt til 450. Konstruksjonen veier totalt 12,4 kg og prisen ligger rundt 9 000 kroner.


Slik ser storebror Rotel RB-1582 mkII ut når man løfter av lokket. Dette er også et 2-kanals effekttrinn, men nå med oppgitt effekt på 200 Watt per kanal i 8 Ohm, målt etter samme standard. For merkostnaden får man en kraftigere konstruksjon, og her er dempefaktoren oppgitt til 800. Hele ti bipolare utgangstransistorer gir en lyd som slår både hardt og raskt! Konstruksjonen veier totalt 17,6 kg og prisen ligger rundt 15 000 kroner.

Er man villig til å betale mer, får man altså i stor grad det man betaler for. Hvilket nivå man trenger, avhenger av forutsetningene i systemet. 

Ikke glem det viktige tilbehøret, først og fremst lydforbedrende kabler. Når du kobler til et eksternt effekttrinn, trenger du en kvalitetsmessig god signalkabel mellom enhetene. Det er også viktig å ha en god høyttalerkabel, slik at alle detaljene i musikken når de tilkoblede høyttalerne.

Trenger du veiledning på området, må du gjerne kontakte oss på telefon eller e-post.