Den ultimate subwooferguiden. Vi gir deg tipsene og triksene for å maksimere bassopplevelsen

Hva er forskjellen mellom en passiv og en aktiv subwoofer?

Hva er forskjellen mellom en lukket og en portet subwoofer?

Det er omtrent som det høres ut. En lukket kasse er ganske enkelt helt lukket. Du har et element og et effekttrinn. Generelt er fordelen med en lukket kasse at den er mer musikalsk enn en portet konstruksjon. Ulempen er at konstruksjonen mister virkningsgrad, noe som må kompenseres med høyere forsterkereffekt. Mister man 3 dB i virkningsgrad, kreves en dobling av forsterkereffekten. Mister man 6 dB, kreves fire ganger så mye effekt. I et nøye avstemt kabinett, og med riktig kvalitet på effekttrinnet, kan en lukket konstruksjon spille svært kontrollert helt ned i det dypeste bassregisteret. En lukket kasse kan dermed være en optimal løsning for musikksystemer, eller for brukere som ikke har behov for å spille svært høyt. Hva som regnes som høyt lydnivå, er selvfølgelig individuelt.

Fordelen med en portet kasse er at den generelt kan spille høyere, fordi man i større grad utnytter mer av elementets utstrålte energi. Virkningsgraden blir dermed høyere, og effektbehovet reduseres. Ulempen er at man kan miste noe kvalitet når det gjelder følgeevne og hurtighet, og dersom en port må håndtere for store luftmengder, kan det oppstå blåselyder. Noen produsenter bruker passive radiatorer i stedet for en port, og med riktig avstemming kan man komme svært nær den lukkede konstruksjonens egenskaper samtidig som blåselyder unngås. Man kan naturligvis ikke si at en lukket kasse alltid er bedre enn en portet. Mye avhenger av produsentens kunnskap og hvor påkostet konstruksjonen er.

Plasseringen er alfa og omega

Akkurat som med et par gulvhøyttalere er plasseringen svært viktig for å få ut det fulle potensialet. Rommets akustikk har stor innvirkning på hvordan lydbølgene oppfører seg og reflekteres. Jo dypere frekvens, desto lengre bølgelengde. Ulike lydbølger har altså ulik lengde, og de vil sammen reflekteres rundt i rommet på forskjellige måter når de samspiller med rommets lengde, bredde og høyde. Resultatet er at enkelte frekvenser forsterkes, mens andre mister energi. Hvor mye og ved hvilke frekvenser avhenger av plasseringen i det aktuelle rommet. Du har sikkert opplevd at bassen blir sterkere eller svakere når du beveger deg rundt i et rom. Flytter du subwooferen, får de ulike bølgelengdene andre forutsetninger. Det blir aldri 100 % perfekt, men målet er å finne plasseringen som gir færrest kompromisser. Med mindre man velger å gå dypere inn i området passiv eller aktiv akustikkbehandling. Det er imidlertid få som har inngående kunnskap om hvordan akustikken skal behandles, så heldigvis finnes det enklere tiltak man kan begynne med for å få optimal bassytelse i rommet. Man må likevel være forberedt på å inngå enkelte kompromisser med møbleringen. Et vitrineskap i glass rett ved siden av en subwoofer er for eksempel en dårlig idé, og det er ikke så enkelt som å anta at den første og beste plasseringen vil fungere perfekt.

Mange produsenter anbefaler å starte med å plassere subwooferen i et hjørne. Følger man rådene fra Klipsch, kan en hjørneplassering gi en romforsterkning på opptil 6 dB. Øker du volumet tilsvarende i en forsterker, øker utgangseffekten med 400 %!
Hovedgrunnen til at hjørneplassering ofte anbefales, er at alle potensielle romnoder forsterkes, noe som gir et tettere mønster i bassforsterkningen. Risikoen for utfasinger ved lytteposisjonen, den såkalte «sweet spoten» i sofaen, reduseres. Men du må lytte deg frem.
Hvis bassporten sitter på baksiden, kan det være nødvendig å finne en nøye balanse for hvor langt basskassen bør trekkes ut fra veggene, slik at bassgjengivelsen ikke blir for «boomy» og hard.
Har du en samboer eller venn som kan hjelpe, kan du sitte og lytte i sofaen mens den andre gjør grovarbeidet og flytter subwooferen rundt til ulike steder i rommet. Etter vår erfaring har subwooferen ofte best evne til å smelte inn i høyttalernes lydbilde når den står langs frontveggen, men ingenting tilsier at en plassering bak hjørnesofaen nødvendigvis er dårligere.

Noe som alltid fungerer for å finne riktig plassering, er den såkalte «krype-metoden». Du plasserer subwooferen i sofaen på sweet spot-plassen din, setter på en låt med et godt bassregister og begynner deretter å krype rundt i rommet. Der du opplever mest og best bass, bør subwooferen plasseres, siden det omvendt vil låte tilsvarende bra i lytteposisjonen. Et tips kan være å kjøpe en helt enkel standard lydkabel, fordi det kan være nødvendig med en lengre kabel for å gjennomføre testen. Det kan føles unødvendig å kjøpe en bedre og dyrere subwooferkabel i lang lengde, for så å oppdage at en kort kabel hadde vært nok.
Kort oppsummert: Gi subwooferen tid og omtanke. Det vil du få svært mye igjen for i lengden.

Er to subwoofere dobbelt så bra?

Magasinet Hifi&Musik har ved flere anledninger gjennom årene anbefalt å ha to subwoofere i rommet, og det er det en god grunn til. Ved å utvide systemet med enda en bass skapes flere og tettere romnoder. Enkelt forklart kan man si at når den ene subwooferen mister energi ved enkelte frekvenser, fyller den andre inn. Man opplever en bedre klangbalanse, strammere gjengivelse og at de to subwooferne dermed «forsvinner» bedre inn i lydbildet. En vanlig misforståelse er at man kan spille dobbelt så høyt med to subwoofere. Gevinsten i lydstyrke er en økning på 3 dB. Det diskuteres også om man bør velge to enklere subwoofere eller én bedre modell.  

De vanligste plasseringene man kan prøve med to subwoofere, er enten langs frontveggen, diagonalt i rommet eller midt på hver sin side av rommet.

Bevar nabofreden med effektiv vibrasjonsdemping

Å dempe vibrasjoner er svært viktig for å få en mer kontrollert, definert og stram bassgjengivelse. Bor du i leilighet, vil naboene dessuten takke deg, fordi bassen forplanter seg i gulvet. Hvor mye naboene hører, avhenger selvfølgelig av hvor høyt du spiller. Subwooferen er en viktig del av hjemmekinoen, og film sees ofte sent på kvelden – samtidig som mange bor i leilighet. Derfor gjelder det å redusere problemet så langt som mulig, slik at subbassfrekvensene i størst mulig grad blir hjemme hos deg. De største synderne når det gjelder merkbare bassvibrasjoner, er en subwoofer og et par større gulvhøyttalere.

Ljudfokus har et bredt utvalg av vibrasjonsdemping fra anerkjente merker som Sonic Design og Soundcare. Disse merkene benytter to ulike materialvalg, gummi kontra metall, og hva man velger avhenger av bruksområdet. Med spikes konsentreres vekten på fire små punkter, noe som gir en mer effektiv frikobling fra underlaget. Har man parkettgulv, er det forståelig at man helst vil unngå harde spikes. Da er såkalte dempeputer en perfekt løsning som også gjør en utmerket jobb med å redusere vibrasjonene. Her brukes en spesiell gummi med svært høy tapsfaktor. Vibrasjoner fra bassen transporteres dermed ikke videre. I dyrere løsninger kan produsentene bruke andre teknikker, som fjæroppheng, for enda mer effektiv demping. Uansett teknikk og materiale arbeider de mot samme mål: at du skal kunne nyte renere lyd med bedre kontroll. At naboene blir gladere, er en ekstra bonus.

Hva er Gain på en subwoofer?

Gain betyr forsterkning på engelsk. På en subwoofer handler det om hvor mye lydnivået skal forsterkes – altså volumkontrollen. Det gjelder å finne riktig balanse mellom hvor høyt subwooferen spiller og hovedhøyttalerne. Med for lavt nivå vil bassen ganske enkelt ikke spille sterkt nok til å høres ordentlig i rommet. Skrur man opp for mye, kan bassen lett bli dominerende og «drukne» andre frekvenser, blant annet det viktige mellomtoneregisteret.
Ikke vær redd eller bekymret dersom du må skru volumet på subwooferen nesten helt opp. Det kan være helt normalt, fordi det er volumet på hovedforsterkeren som bestemmer hvor sterkt signalet til subwooferen er. Du har allerede en volumkontroll i stereo- eller hjemmekinoforsterkeren, og spiller du svakt gjennom denne, vil signalet ut til subwooferen også være svakere. Når du øker volumet på hovedforsterkeren, øker signalstyrken ut. Det gjør at subwooferen fortsetter å spille i god balanse med de øvrige høyttalerne når du skrur opp og ned volumet, forutsatt at alt er riktig innstilt. Ulike subwoofere har ulike inngangstrinn og ulik følsomhet, så det finnes ingen universell innstilling – her må man lytte seg frem.

Hva er crossover / X-over på en subwoofer?

Dette er kontrollen som bestemmer hvor delefrekvensen skal settes, og det avhenger av hvor dypt hovedhøyttalerne kan spille. Et par gulvhøyttalere spiller naturlig dypere enn et par stativ- eller vegghøyttalere, og da bør subwooferen deles lavere for å få en jevnere overgang. Hvis du er usikker på hvor dypt høyttalerne dine spiller, må du lytte deg frem til det du selv synes låter best. Har vi for eksempel et par stativhøyttalere der produsenten oppgir et frekvensområde ned til 60 Hz, setter man vanligvis ikke delefrekvensen på subwooferen til 60 Hz. Høyttalerne har mest sannsynlig et oppgitt frekvensområde på +/- 3 dB. Måler man ved -6 dB, altså når lydnivået har falt mer, kan høyttalerne kanskje spille ned til 55 Hz. Oppgis -10 dB, slik enkelte produsenter mindre ærlig gjør, kan høyttalerne kanskje spille ned til 51 Hz. Kurven faller gradvis. Det samme gjelder delepunktet i en subwoofer, der man kan bruke filtre med ulik bratthet. I dette tilfellet kan det være verdt å prøve delefrekvensen ved 50 Hz. Det betyr at subwooferen spiller så sterkt den kan under brytepunktet, men at nivået faller oppover i frekvens. Med en filterbratthet på 12 dB spiller subwooferen fortsatt ved 100 Hz, men det høres ikke like tydelig fordi signalnivået har falt med 12 dB. Ved 60 Hz har signalet derimot ikke falt like mye, og dermed kan høyttalernes fallende kurve nedover i frekvens møte subwooferens fallende kurve oppover i frekvens på en bedre måte.

Hva er Phase på en subwoofer?

Opplever du dårlig bassgjengivelse, skyldes det vanligvis plasseringen eller at fasen er feil i forhold til hovedhøyttalerne. I stedet for å hjelpe hverandre kan signalene da delvis fase hverandre ut. En subwoofer har som regel en fasebryter på enten 0 eller 180 grader. Ved 0 grader starter elementets bevegelse utover og deretter innover, noe man sier er i fase. Bytter man til 180 grader, blir elementets bevegelse motsatt. Enkelte subwoofere har variabel fase som kan justeres mellom 0 og 270 grader. For de mest kresne ørene er kanskje ikke 0 eller 180 grader godt nok, og da kan man prøve for eksempel 90 eller 135 grader. Det er ikke alltid logisk at fasen skal stå på 0 grader. Noen utgangstrinn kan for eksempel invertere signalet på utgangen. Også plasseringen i rommet og hvordan lydbølgene oppfører seg, spiller inn. Hvis høyttalerne står langs frontveggen og subwooferen spiller best midt i rommet, kan lydbølgene være tidsmessig ute av synk når de når lytteposisjonen. Et enkelt tips er å spille en låt med tydelig mellombass, for eksempel elbass. Fokuserer man på ekstrem dypbass, blir det vanskeligere. Len deg over subwooferen mens musikken spiller, og endre fasen eller fasebryteren. Låter det litt fyldigere og sterkere, spiller systemet mer i fase. Låter det svakere og mer hult, spiller det ute av fase. Kort sagt: Ta deg tid til å prøve og lytte deg frem til best mulig resultat.

Hva er Auto-on?

Først bør det nevnes at ikke alle subwoofere har denne funksjonen. Med Auto-on sitter det en automatisk deteksjonskrets på inngangstrinnet som registrerer når et innkommende signal er til stede. Det betyr at subwooferen automatisk slår seg på. Signalet må imidlertid komme over et visst spenningsnivå. Spiller du svært lavt, skjer det kanskje ingenting, men så snart du øker volumet – eller spiller materiale som inneholder sterkere bassignaler – våkner subwooferen ganske raskt. 

Når du har sluttet å spille, går subwooferen tilbake til standby etter cirka 15–20 minutter. Det kan også skje dersom du ser på nyheter eller et debattprogram en stund, fordi tale inneholder svært lite bassinformasjon. Hvis subwooferen står i «on»-modus, vil den være på hele tiden og trekke tomgangsstrøm. Klasse A/B-trinn har høyere tomgangsforbruk, mens et klasse D-trinn trekker betydelig mindre. Skal du reise bort på ferie, kan strømmen slås helt av.

Hva er forskjellen på LFE, lavnivå og høynivå?

LFE: Alle aktive subwoofere har en form for lavnivåinngang. Det betyr at subwooferens effekttrinn mates med et spenningssignal, først og fremst via en subwooferkabel med RCA- eller XLR-kontakter. Alle hjemmekinoforsterkere har i dag en subwooferutgang som sender et lydsignal videre til subwooferens innebygde effekttrinn, som mottar og forsterker signalet. Inngangen som heter «LFE» er beregnet for hjemmekinoforsterkere der man allerede har utført høyttalerkalibreringen i menyene og satt delepunktene for de ulike høyttalergruppene, inkludert subwooferen. LFE står for «Low Frequency Effect» og er informasjonen i filmlydsporets subkanal. Via LFE går lydsignalet forbi subwooferens innebygde delefilter og direkte til volumkontrollen. 
Hvis man sender lydsignalet fra en stereoforsterker inn på LFE-inngangen, vil subwooferen spille høyere opp i frekvens uten mulighet til å stille delefrekvensen. Det vil med andre ord ikke låte bra.

STEREO: De fleste subwoofere har også en stereoinngang (rød og hvit kontakt), som først og fremst er beregnet for stereoforsterkere med Stereo eller Subwoofer Pre Out. I motsetning til LFE-inngangen kan man her stille brytepunktet via subwooferens delefilter. Når en stereoforsterker har en subwooferutgang, sitter det alltid et fast lavpassfilter der, vanligvis ved 150 eller 200 Hz. Grunnen til den relativt høye frekvensen er at produsenten ikke vet hvilken størrelse du har på høyttalerne. Har du for eksempel et par vegghøyttalere og vil sette delefrekvensen til 60 Hz i subwooferen, skal kabelen derfor ikke kobles til LFE-inngangen. Det er viktig at utgangen på stereoforsterkeren heter «Pre Out» og ikke «Rec Out». Pre Out betyr at signalet går direkte fra forforsterkerdelen, slik at volumet kan reguleres. Enkelte subwoofere kan også ha en stereoutgang, som gjør det mulig å seriekoble flere subwoofere. Dette kan være en god løsning i offentlige miljøer, som for eksempel et treningssenter.

HØYNIVÅ: I dag er det færre subwoofere som har en høynivåinngang. Det betyr at subwooferens effekttrinn mates fra høyttalerutgangene på en stereoforsterker. Dette er en utmerket løsning dersom forsterkeren helt mangler lavnivåutganger. Finnes det en A/B-høyttalerutgang, kan subwooferen kobles til B-utgangen. Hvis man vil spille musikk sent på kvelden, kan subwooferen da kobles helt ut ved å slå av B-utgangen. Det er viktig å koble til høyttalerkabel for både venstre og høyre kanal, slik at subwooferen får all bassinformasjon fra stereomiksen. Man «låner» bare litt av signalet, og fordi overføringen har svært høy impedans, belastes stereoforsterkeren praktisk talt ikke. 

Tidligere var det vanligere at subwooferen hadde både høynivåinngang og en tilsvarende utgang der man førte høyttalerkabelen videre til et par satellitthøyttalere. Signalet ble altså først koblet fra stereoforsterkeren til subwooferen, fordi produsenten da hadde integrert et fast høypassfilter på høyttalerutgangen, vanligvis ved 80 eller 100 Hz. Subwooferen tok seg dermed av bassfrekvensene, mens satellitthøyttalerne ble avlastet og håndterte resten.

Hvorfor brummer subwooferen?

At en aktiv basskasse brummer, er dessverre et ganske vanlig problem. En årsak kan være at man bruker en for dårlig skjermet subwooferkabel, som lettere plukker opp eksterne forstyrrelser på veien. Resultatet er at både lydsignalet og forstyrrelsene forsterkes, og et høyt nok støynivå kan skape en konstant brumming. Det er sjelden produsenten legger ved en subwooferkabel i esken, først og fremst fordi behovet for kabellengde varierer mye fra person til person. En mer kvalitativ subwooferkabel har den store fordelen at signalet overføres bedre uten tap av signalkvalitet, også over lengre avstander dersom basskassen for eksempel skal plasseres bak en sofa. Generelt er kabler en liten kostnad i den store sammenhengen som kan gi en hørbar forskjell. Har du en bedre kabel og det fortsatt brummer, kan årsaken være dårlige loddepunkter der jordforbindelsen (ytterdelen av RCA-kontakten) får dårlig kontakt.

En annen årsak til brum kan være at det strømførende effekttrinnet mates med feil fase fra vegguttaket. En enkel test er å snu støpselet.

Den vanligste årsaken til at en subwoofer brummer, er imidlertid at den ofte kobles til et annet vegguttak enn resten av elektronikken. Uttakene kan ligge på ulike jordingspunkter, noe som kan skape en såkalt jordsløyfe og dermed en konstant brumming rundt 60 Hz. Prøv å trekke subwooferkabelen ut av subwooferen. Blir det stille, kommer jordsløyfen via kabelen fra stereoforsterkeren eller hjemmekinoforsterkeren. Brum kan også oppstå selv om alt elektronisk utstyr er koblet til samme uttak via en grenuttak. Elektronikk kan ha ulike jordplan, og i dag kobler vi også ofte sammen datamaskiner og TV-utstyr med antenne. Hvis brummingen fortsatt ikke er borte, kan man prøve en galvanisk skilletransformator mellom forsterkeren og subwooferen.

Hvorfor låter bassen dårlig og innestengt rett etter utpakking?

Man bør ikke være altfor kritisk i starten, selv om man er ivrig etter å bli kjent med sin nye lydvenn. Høyttalere trenger nemlig innspillingstid, og kanskje særlig en subwoofer, der det store elementet må få «riste seg løs». I begynnelsen er opphenget stivere, og jo mer man spiller – altså jo mer membranen beveger seg – desto mer smidig blir gummien. Faktisk fungerer opphenget i starten delvis som en brems og lar ikke membranen nå den slaglengden som trengs for å flytte maksimalt med luft. Ulike elementer kan bruke forskjellige typer gummimateriale, så innspillingstiden kan variere. Generelt dreier det seg likevel om cirka 50–100 timer før man hører at bassen låter renere, spiller strammere og reagerer mer presist. En stortromme skal for eksempel treffe kontant. Mister man hurtighet, kan gjengivelsen få en slags «slepende» effekt som ødelegger mer enn den tilfører. Ha derfor litt tålmodighet i begynnelsen. Det blir bedre.

Er ikke større alltid bedre, og spiller mindre elementer raskere?

Bass og evnen til å flytte større mengder luft handler i stor grad om fysikk. Et større element har i utgangspunktet bedre forutsetninger for å spille dypere. Men svært mange andre faktorer spiller inn. Som et grovt eksempel er et stort 15” PA-element vanligvis ikke konstruert for å spille dypt, men for å spille høyt. For hjemmelyd bruker man naturligvis andre konstruksjonsprinsipper når målet er at elementet skal kunne grave dypere. Det som skiller mer påkostede konstruksjoner, er evnen til å spille med høyere definisjon og bevart kontroll, også når toner rundt 20–25 Hz gjengis.

Mange har sikkert også hørt påstanden om at en 10” bass er bedre til musikk fordi en større 12” modell mister hurtighet. Ta dette med en klype salt. Mye handler om dempningsfaktoren i effekttrinnet. Et større element stiller større krav til effekttrinnets dempningsfaktor. Hvis alt er riktig tilpasset og avstemt, får man i stedet fordelen av dypere bass med bevart hurtighet og kontroll.

Det er lett å tenke at man vil ha en større subwoofer. Hvorfor ikke gå for den 15” bassen når man først er i gang? Det føles kanskje litt mer imponerende. Men det er viktigere å «matche» størrelsen på både høyttalerne og subwooferen til rommet. En for stor og kraftig subwoofer i et lite rom vil ikke spille like rent som en mindre modell. Du får en bedre balanse i et rom på 12–15 kvadratmeter med et par stativhøyttalere og en 8” subwoofer enn med et par gulvhøyttalere og en 12” subwoofer.
Visste du at en tone på 20 Hz har en bølgelengde på 18 meter? Det krever med andre ord et visst rom for å kunne gjengi det aller laveste dypbassregisteret skikkelig. Har ikke rommet de riktige dimensjonene, vil man ikke kunne fremheve det aller laveste bassområdet.

Kablet tilkobling vs trådløs overføring?

I dag blir det stadig vanligere at produsentene tilbyr trådløs overføring i ulike former, enten det gjelder tilkobling av subwoofer eller andre produkter. Tilkoblingen kan skje via Bluetooth, WiFi eller gjennom et eget «lukket» system der en sender og mottaker kommuniserer med hverandre. Soundbars er et godt eksempel på dette, der lydplanken er senderen og subwooferen mottakeren. Den åpenbare fordelen med trådløs overføring er at man slipper å trekke kabler. En lang subwooferkabel gjennom rommet kan være tungvint å legge, og da føles det enklere å bare koble til strømkabelen til subwooferen. Sjekk bare at du har et vegguttak i nærheten.

Det finnes også trådløse kit som ekstrautstyr, slik at man kan gjøre en valgfri subwoofer trådløs. Helt trådløst blir det likevel ikke, siden en kabel må kobles inn i senderen slik at den kan sende lydsignalet trådløst videre til mottakeren. Noen mottakere har en lydutgang, mens andre kan kobles direkte til basskassen. Fordi både sender og mottaker kommuniserer via aktive kretser, må begge ha strøm.
Finnes det noen ulemper med trådløs overføring? En faktor man må vurdere, er kostnaden for det trådløse systemet vs en subwooferkabel. Selv om trådløs kommunikasjon er bedre i dag enn tidligere, kan det alltid finnes en risiko for latency, altså tidsforsinkelse. Det er en faktor man slipper ved kabeltilkobling.

Hva innebærer appstyring i en subwoofer?

Noen produsenter integrerer appstyring i modellene sine, der tilkoblingen først og fremst skjer via Bluetooth og en app som lastes ned til mobiltelefonen eller nettbrettet. I stedet for å måtte gå bort til subwooferen og justere volumet på selve kontrollen, kan du enkelt gjøre det i appen uten å reise deg fra sofaen. I tillegg får man ofte tilgang til en rekke andre funksjoner, som justering av fase, delefrekvens, parametrisk EQ og romkalibrering via mikrofonen i mobilen.

Vi håper denne guiden har besvart noen spørsmål og avklart enkelte ting. Hvis du trenger konkrete tips om en passende subwoofer til systemet ditt, eller lurer på noe annet, må du gjerne kontakte oss for rådgivning på telefon eller e-post.

Tekst skrevet av: Andreas A. CAD-bilder laget av: Noah B

Lurer du på hvilken subwoofer som passer akkurat deg? – Ta kontakt med ekspertene våre