Bedre kabler kan gjøre underverker for anlegget ditt
Hva kan en kabel bidra med i et HiFi- eller hjemmekinosystem? Her kan det nesten oppstå en egen mytologi.
Er det forskjell på en høyttalerkabel fra en kabelprodusent og en installasjonskabel fra byggevarehandelen? Det er jo kobber i begge to?
Her er meningene delte, og debatten kan bli ganske opphetet. Den ene leiren hevder at det finnes en hørbar, eller synlig, forskjell mellom kabler, mens den andre hevder det motsatte. Noen har faktisk sagt til oss at når en forhandler begynner å snakke om kabler, handler det bare om å tjene mer penger. Men hva om butikken faktisk bryr seg og ønsker at kundens anlegg skal yte maksimalt, slik at kunden blir virkelig fornøyd?
Vi har forskjellige erfaringer og referanser, og selv om man ikke er enig i andres synspunkter, handler det om gjensidig respekt.
Signalkabelen vi alle kjenner igjen, er den tynne, svarte kabelen med en rød og en hvit plastkontakt i hver ende. Kabelen som ofte følger med i esken til for eksempel en CD-spiller. Den kalles gjerne «standardkabel».
En litt morsom detalj er at det svenske magasinet Hifi&Musik tidlig på 2000-tallet hadde en stor gruppetest av signalkabler, fra modeller til noen hundrelapper og opp til modeller i den høyere prisklassen til flere tusen kroner. Standardkabelen var med slik at alle hadde noe å sammenligne med. De kalte den «SSSK», en forkortelse for «Sämsta Sortens SignalKabel». Lydkarakteren fikk 0 av 5, og den fikk 2 i kategorien prisverdi, men da under forutsetning av at den var gratis.
I enkelte miljøer omtales enkle standardkabler som «lakrissnører», noe også magasinet Hemmabio gjorde en artikkel om med et humoristisk bilde.
Er du usikker på hva en kabel kan bidra med? Hvorfor ikke begynne med en rimeligere modell og vurdere hva den faktisk gjør?! Det kan gi mersmak, og opplever du en forbedring, vet du at kabler kan bidra med noe positivt. Hvilket nivå man ender på, avhenger i stor grad av potensialet i elektronikken og høyttalerne. Vi er selv overbevist om at kabler har betydning og ønsker å formidle kunnskapen vår på best mulig måte.
Den røde tråden er at et godt anlegg fortjener bedre kabling enn det produsentene legger ved i esken, altså den allerede nevnte «standardkabelen».
Uansett hvilket segment man befinner seg i, er kablene i sammenhengen en liten kostnad som kan utgjøre en hørbar forskjell!
Eller for å sitere farbror Barbro: «En kjede er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd».
Her i Sverige kan man være stolt av Supra Cables, der den nå avdøde grunnleggeren Tommy Jenving var en av de første - eller kanskje den aller første - på markedet som konstruerte en bedre, altså tykkere, høyttalerkabel på midten av 1970-tallet. Frem til da var dette et lite utforsket område der høyttalerkabler nærmest manglet identitet. Lederarealet var vanligvis 0,5 mm², eller kanskje 0,75 mm² hvis man hadde et større system. Plutselig lanserte Supra en høyttalerkabel med ledere på 2,5 mm². Lydforskjellen var tydelig og rystet markedet med et helt nytt konsept. I dag har Supra et respektert navn over hele verden for gjennomtenkte kabelkonstruksjoner som følger filosofien «No Nonsense Design». Produksjon og montering foregår på fabrikken i Ljungskile.
Skotske Atlas Cables er en av markedets større aktører, med et kabelsortiment som strekker seg fra rimeligere prisklasser til eksotiske referansekabler som kan koste like mye som en bil! På nettstedet deres finnes det grundige forklaringer på engelsk der de går gjennom flere aspekter ved hvordan en kabel er bygget opp. Verdt å lese!
For å gjøre det hele litt tydeligere går vi gjennom noen begreper knyttet til kabelkonstruksjon.
Renheten i ledermaterialet
Det første man bør være klar over, er at en kabel er en passiv leder. Signalet kan altså ikke forsterkes i kabelen. Det eneste som kan skje fra punkt A til B, er et signaltap. Dette ønsker vi naturligvis å motvirke så langt det lar seg gjøre.
Ved å bruke forskjellige dimensjoner på kordellene, altså «trådene» i en leder, forskjellige isolasjonsmaterialer og skjerminger samt ulik geometrisk oppbygning av selve kabelen, kan man redusere påvirkningen på signaloverføringen. Enkelte produsenter ønsker bevisst en tydeligere påvirkning i et bestemt frekvensområde for å skape en bestemt «lydkarakter».
Lydsignalet er komplekst. Alle de små detaljene i det musikalske forløpet gjør det viktig at signalet kan bevege seg så uhindret som mulig. Ulike ledermaterialer har ulik evne til å overføre elektriske signaler. En viktig faktor er materialets renhet. Høy renhet innebærer at signalet kan bevege seg mer uhindret. I tillegg beveger forskjellige frekvenser seg på ulike dybder i materialet. Lavfrekvente signaler krever en tykkere leder for å bevege seg med samme effektivitet som høyfrekvente signaler, og omvendt.
Bildet nedenfor er kanskje ikke helt enkelt å tolke, men det viser forskjellen mellom OFC-kobber (Oxygen Free Copper) og behandlet OCC-kobber (Ohno Continuous Casting). Man snakker ofte om hvor oksygenfritt kobberet er, gjerne uttrykt i prosent. Men en viktig egenskap er også hvor rent materialet er, og da snakker man om metallens krystallstruktur.
Et typisk «standardkobber» har omtrent 1 500 krystaller per fot, noe som betyr at signalet, altså elektronene, må passere alle disse krystallene ved signaloverføring. Den vanligste kobbertypen i kabler til audio/video er OFC-kobber (Oxygen-Free Copper). Det er riktignok ikke helt oksygenfritt, men støpes og trekkes i en prosess der oksygeninnholdet begrenses. Dette reduserer dannelsen av kobberoksider og gir færre krystaller. OFC-kobber har i gjennomsnitt rundt 400 krystaller per fot, altså en betydelig forbedring. Den fineste graden av kobberrenhet må vel da være kobber som i praksis er helt fritt for slike krystallgrenser?
Den japanske professoren Atsumi Ohno utviklet et konsept basert på forskning rundt behandling og størkning av smeltet metall og den resulterende krystallstrukturen. På slutten av 1970-tallet kom det internasjonale patentet for OCC (Ohno Continuous Casting). Kobber som produseres med denne metoden, formes som små kobberstaver som det trekkes tråd fra, med en krystallstruktur som kan være mer enn 125 meter lang! Vi har altså gått fra OFC-kobberets rundt 400 krystaller per fot til i praksis én svært lang krystallstruktur. Produksjonsprosessen er imidlertid mer kostbar, og OCC-kobber finner vi derfor i dyrere kabler. Disse passer best i et godt balansert anlegg der det er lagt like stor vekt på alle ledd i kjeden i jakten på perfekt HiFi (High Fidelity = høy naturtrohet).
Før vi forlater dette området, finnes det fortsatt et metall med enda bedre elektrisk ledningsevne enn kobber, særlig ved høyfrekvent signaloverføring, og som dermed kan bevare mer av signalinformasjonen - nemlig sølv. I et audiosignal kan dermed diskantdetaljene komme tydeligere frem og skape et mer levende lydbilde. Også sølv kan OCC-behandles og regnes gjerne som et av de fineste ledermaterialene som finnes.
Skjerming
Omgivelsene våre er fulle av radiofrekvente (RF) og elektromagnetiske (EM) forstyrrelser. Strømnett, radiosignaler, modem og husholdningsapparater skaper forstyrrelser av mange forskjellige typer og på mange frekvenser.
Den nærmeste støykilden til kablene dine er ofte selve elektronikken, som avgir elektromagnetiske felt, for eksempel en stor transformator i forsterkeren. Fordi disse forstyrrelsene kan påvirke signalets evne til å bevege seg uhindret i lederen, er det viktig å skjerme kabelen. Dette er spesielt viktig for lavnivåkabler som bærer et spenningssignal som er mer følsomt for støy enn det strømførende signalet i en høyttalerkabel.
Også ledningsevnen i isolasjonsmaterialet bør være så lav som mulig, og man ønsker materialer med lav dielektrisk konstant. I de aller fineste lavnivåkablene finner vi ofte Teflon som isolasjon, et materiale med svært lav forvrengningsprofil.
De mekaniske faktorene
Et godt ledermateriale og god skjerming er langt fra nok til å skape en komplett kabel med høy ytelse. En seriøs og kompetent kabelprodusent må ta hensyn til flere mekaniske og elektriske faktorer i jakten på den optimale kabelen.
Resistansen er kabelens seriemotstand. Med en resistans på 0,4 Ohm over en lengde på fem meter er signaltapet rundt 1 dB i forhold til en høyttalerlast på 4 Ohm. For høy resistans reduserer også forsterkerens dempefaktor, altså kontrollen over høyttalermembranens bevegelser. Dette påvirker lyden negativt fordi stramheten og dynamikken mister spenst. Et større lederareal reduserer resistansen, spesielt ved lengre kabelstrekk, for eksempel gjennom vegger.
Kapasitansen er en parameter som ligger parallelt mellom lederne. Avstanden mellom lederne og isolasjonsmaterialet påvirker kapasitansverdien. For høy kapasitans kan dempe de høyere frekvensene. Kapasitansen synker når avstanden mellom lederne øker, men da øker i stedet induktansen.
Induktansen er på mange måter motstykket til kapasitansen. Når kapasitansen reduseres, øker gjerne induktansen, som igjen ligger i serie med resistansen. Induktansen beskriver magnetfeltet som dannes mellom lederne og er frekvensavhengig på grunn av skin-effekten.
Skin-effekten beskriver hvordan signalet oppfører seg i en leder ved forskjellige frekvenser. Høyere frekvenser presses mot lederens overflate, mens lavere frekvenser trenger lenger inn mot kjernen. De høyere frekvensene møter dermed høyere resistans enn de lavere. For å redusere skin-effekten kan man bruke tynnere ledere, men da øker i stedet resistansen.
Oppsummering
Jo bedre anlegget er, desto større innvirkning - og verdi - kan kablene ha for lytteren.
Er du usikker i kabeljungelen og lurer på hvilke kabler du bør ha til systemet ditt? Hva bør du se etter i for eksempel en signalkabel mellom spilleren og forsterkeren? Håndloddede og gullbelagte metallkontakter er å foretrekke fremfor støpte plastkontakter. En sølvbelagt OFC-kobberkabel kan hente frem mer detaljer i lyden enn en vanlig kobberkabel. En tykkere høyttalerkabel er å foretrekke til et par gulvstående høyttalere i et høyeffektsystem. En HDMI-kabel med tykkere ledere og bedre skjerming kan bidra til å bevare den digitale informasjonen for lyd og bilde i hjemmekinoen, spesielt ved lengre kabelstrekk og høyoppløselige medier.
Ikke nøl med å kontakte oss på telefon eller e-post dersom du trenger veiledning.
