Dynamikk
Når man snakker om dynamikk på et opptak, mener man hvor stor forskjell det er mellom svake og sterke lyder.
Ved høy dynamikk er forskjellen stor, og omvendt ved lav dynamikk.
En kommersiell radiokanal, for å ta et eksempel, vil at lytteren skal høre musikk og reklame selv om radioen er stilt inn på lavt volum. Dette ordner man enkelt ved hjelp av en enhet som kalles en kompressor. Den gjør det navnet tilsier, komprimerer og presser sammen lyden slik at svake og sterke lyder blir mer like i volum (se bilde 1). Når lyden er presset sammen, får man et jevnere signal som deretter kan heves enda mer.
Dette er en effektiv metode som brukes mye for å oppnå høyere gjennomsnittsvolum uten å måtte skru opp volumkontrollen. Du kan selv enkelt teste radiokanalenes bruk av kompressorer ved å bytte mellom radiokanalene. De vil garantert ikke høres like høye ut! Når man blar mellom kanalene, fester man seg lettest ved den kanalen som låter høyest, noe som sannsynligvis også er den kanalen som er mest komprimert. I nesten alle tilfeller er dette en reklamefinansiert kanal som vil nå ut med programinnholdet sitt til så mange lyttere som mulig.
Hvem har for eksempel ikke reagert på hvorfor reklamen i et TV-program plutselig høres mye høyere ut enn selve programmet? – Jo, komprimeringsgraden er høyere for å nå flere ører.
Hvordan er det med musikkproduksjon og dynamikk?
Jo, det fungerer på samme måte her. I innspillingsstudioet brukes kompressorer som standard. Ofte komprimerer man under selve innspillingen, deretter under miksingen og gjerne også under mastringen av den ferdige låten.
Finnes det noen ulemper ved å bruke kompressor?
Dessverre er ulempene langt flere enn fordelene. Komprimering innebærer dårligere dynamikk, flat og kompakt lyd, økt forvrengning og en mer påtrengende lyd som raskt kan føre til lyttetretthet, for å nevne noe. Et tydelig eksempel vises nedenfor, der man kan se forskjellen mellom kraftig komprimert og svakt komprimert materiale. Bildene viser to ulike innspillinger med forskjellig mengde dynamikk. Gjennomsnittsvolumet er som man ser betydelig høyere i det øverste bildet, men samtidig mangler det dynamikk. Det finnes rett og slett ikke lenger rom for at signalet kan skyte i været.
Hvis du for eksempel lytter til en plate og kommer til refrenget, synger artisten normalt litt kraftigere. På en plate med høy komprimering vil du ikke legge merke til dette, fordi lydnivået allerede er på maksimum. Det eneste du vil høre, er at artistens toneleie endrer seg, men ikke at nivået øker - dette høres ikke naturlig ut! Hvis komprimeringen i stedet hadde vært mindre, ville det blitt mye mer naturlig - mer som en liveopptreden!
Det nederste bildet viser en låt som ikke er på langt nær like hardt komprimert, og det er lett å se forskjell på sterke og svake lyder. Mye av dynamikken er bevart, og gjennomsnittsvolumet er lavere. Her kan man se at de sterke lydene får rom til å stikke opp. Det er dette som er dynamikk!
Bilde 1. Kraftig komprimert
Bilde 2. Svakt komprimert
Kan vi som forbrukere unngå komprimering?
Det er vanskelig, siden praktisk talt all musikk er komprimert i en viss grad. Det beste tipset er å bli mer bevisst på hvordan platene hjemme i hyllen faktisk låter. Lytt kritisk og sammenlign dynamikken på platene. Kjøp gjerne en plate med anerkjent god lydkvalitet og dynamikk, bruk den som referanseplate og hør forskjellen!
Test selv!
Ved hjelp av programmet MasVis kan du få frem mye nyttig informasjon om CD-platene dine. Programmet analyserer sporene på platen og viser deg blant annet bilder der du enkelt kan se om musikken er mye eller lite komprimert, akkurat som på bildene ovenfor.
Vil du ha mer hjelp med lydsystemet ditt? Klikk her!
Ved høy dynamikk er forskjellen stor, og omvendt ved lav dynamikk.
En kommersiell radiokanal, for å ta et eksempel, vil at lytteren skal høre musikk og reklame selv om radioen er stilt inn på lavt volum. Dette ordner man enkelt ved hjelp av en enhet som kalles en kompressor. Den gjør det navnet tilsier, komprimerer og presser sammen lyden slik at svake og sterke lyder blir mer like i volum (se bilde 1). Når lyden er presset sammen, får man et jevnere signal som deretter kan heves enda mer.
Dette er en effektiv metode som brukes mye for å oppnå høyere gjennomsnittsvolum uten å måtte skru opp volumkontrollen. Du kan selv enkelt teste radiokanalenes bruk av kompressorer ved å bytte mellom radiokanalene. De vil garantert ikke høres like høye ut! Når man blar mellom kanalene, fester man seg lettest ved den kanalen som låter høyest, noe som sannsynligvis også er den kanalen som er mest komprimert. I nesten alle tilfeller er dette en reklamefinansiert kanal som vil nå ut med programinnholdet sitt til så mange lyttere som mulig.
Hvem har for eksempel ikke reagert på hvorfor reklamen i et TV-program plutselig høres mye høyere ut enn selve programmet? – Jo, komprimeringsgraden er høyere for å nå flere ører.
Hvordan er det med musikkproduksjon og dynamikk?
Jo, det fungerer på samme måte her. I innspillingsstudioet brukes kompressorer som standard. Ofte komprimerer man under selve innspillingen, deretter under miksingen og gjerne også under mastringen av den ferdige låten.
Finnes det noen ulemper ved å bruke kompressor?
Dessverre er ulempene langt flere enn fordelene. Komprimering innebærer dårligere dynamikk, flat og kompakt lyd, økt forvrengning og en mer påtrengende lyd som raskt kan føre til lyttetretthet, for å nevne noe. Et tydelig eksempel vises nedenfor, der man kan se forskjellen mellom kraftig komprimert og svakt komprimert materiale. Bildene viser to ulike innspillinger med forskjellig mengde dynamikk. Gjennomsnittsvolumet er som man ser betydelig høyere i det øverste bildet, men samtidig mangler det dynamikk. Det finnes rett og slett ikke lenger rom for at signalet kan skyte i været.
Hvis du for eksempel lytter til en plate og kommer til refrenget, synger artisten normalt litt kraftigere. På en plate med høy komprimering vil du ikke legge merke til dette, fordi lydnivået allerede er på maksimum. Det eneste du vil høre, er at artistens toneleie endrer seg, men ikke at nivået øker - dette høres ikke naturlig ut! Hvis komprimeringen i stedet hadde vært mindre, ville det blitt mye mer naturlig - mer som en liveopptreden!
Det nederste bildet viser en låt som ikke er på langt nær like hardt komprimert, og det er lett å se forskjell på sterke og svake lyder. Mye av dynamikken er bevart, og gjennomsnittsvolumet er lavere. Her kan man se at de sterke lydene får rom til å stikke opp. Det er dette som er dynamikk!
Bilde 1. Kraftig komprimert
Bilde 2. Svakt komprimert
Kan vi som forbrukere unngå komprimering?
Det er vanskelig, siden praktisk talt all musikk er komprimert i en viss grad. Det beste tipset er å bli mer bevisst på hvordan platene hjemme i hyllen faktisk låter. Lytt kritisk og sammenlign dynamikken på platene. Kjøp gjerne en plate med anerkjent god lydkvalitet og dynamikk, bruk den som referanseplate og hør forskjellen!
Test selv!
Ved hjelp av programmet MasVis kan du få frem mye nyttig informasjon om CD-platene dine. Programmet analyserer sporene på platen og viser deg blant annet bilder der du enkelt kan se om musikken er mye eller lite komprimert, akkurat som på bildene ovenfor.
Vil du ha mer hjelp med lydsystemet ditt? Klikk her!
