Subwooferkabler

Subwooferkabler

En god subwooferkabel er viktig for å oppnå en god signaloverføring samt at en sterk skjerming minimerer risikoen for brumling. Hvilken kvalitet man skal gå for avhenger av systemets klasse i kombinasjon med kabellengden. En subwooferkabel skal - som navnet indikerer - overføre lavfrekvente basssignaler mellom for eksempel en stereoforsterker eller et par aktive stereohøyttalere til en aktiv subwoofer – eller basskasse som man også kan kalle det.

Bedre lydkabler og deres innvirkning er et tema som kan skape debatt. Gjør de virkelig forskjell på lydgjengivelsen? Det enkleste og beste svaret er rett og slett å teste selv. Det er dine ører som avgjør. En standardkabel gir deg lyd, men en god kabel tar deg inn på riktig spor mot god lyd. Hvilket nivå man skal gå for avhenger av systemets kvalitet. Det handler om matching. En lydkabel kan ha mange forskjellige navn, der det ikke er uvanlig at man også kaller det for signalkabel, stereokabel, RCA-kabel, Aux-kabel eller lavnivåkabel. Det man skal huske er at en kabel er en passiv leder og kan altså ikke forsterke signalet, men kun endre eller forringe det.

Når en produsent sender med kabler i esken er de av enklere kvalitet, mest med hensikt om at du skal komme i gang umiddelbart og kunne koble opp systemet ditt. Til en basskasse skjer det ofte at man ikke sender med noen lydkabel i det hele tatt, men kun en strømkabel, siden ulike brukere har behov for forskjellige lengder i sine rom.

Selv om vi "bare" snakker om et lavfrekvent bassregister som strekker seg mellom 20 til ca 100 Hz, er det viktig å ha en kvalitativ oppbygging på kabelen. Hvis du har kjøpt en standardkabel på stormarkedet og opplever konstant brum fra basskassen, kan det være risiko for at kabelen har en dårlig skjerming. Dette gjør kabelen mer utsatt for å plukke opp ytre forstyrrelser som da når lederen, og når lydsignalet deretter når basskassens forsterker, forsterkes både lydsignalet og forstyrrelsene.

Mest vanlig er at en subwooferkabel er i såkalt monoutførelse, altså en kabel i stedet for to separate, som er for stereokobling. Flere produsenter kan ha nøyaktig samme kabel for stereo eller sub, hvor eneste forskjellen er at man pakker to kabler (for stereo) eller en kabel (for sub) samt at det skiller på kabellengdene. Når man kobler til en aktiv subwoofer er det mest vanlig at man trenger 3-6 meter når bassen står langs frontveggen, eller mellom 10-15 meter om bassen plasseres i bakre del av rommet. Hvilken plassering som blir best er ingen selvfølge, dette må man teste seg frem til.

Noen kabelprodusenter tilbyr også såkalte Y-kabler, der man leder signalet fra en kontakt i den ene enden og har doble kontakter i den andre enden. Tanken bak dette er at man får mer lederareal, men også at to separate ledere kan tvinnes rundt hverandre for å minimere magnetiske vekselfelt. I tillegg får man en høyere følsomhet på basskassens inngang med 3 dB hvis man kobler til både rød og hvit inngang. Det finnes Y-kabler i forskjellige lengder, som også kalles Y-splittere, som ofte er ca 20-30 cm lange.

Noen stereoforsterkere kan mangle en subwooferutgang og i stedet ha en stereo pre out, der utgangen da sender ut hele frekvensregisteret. Fordelen med stereo pre out er at man kan koble til en ekstern sluttforsterker som gir mer uteffekt og øker lydkvaliteten, men hvis man har til hensikt å koble til en basskasse er en Y-kabel veldig fordelaktig siden man kan mate basskassen med informasjonen fra begge kanalene.
Hvis en stereoforsterker mangler både subwoofer- og stereo pre out, er redningen å mate signal via høynivå – altså via forsterkerens høyttalerutganger. Men da er kravet at basskassen må ha en høynivåinngang, som ikke alle har. Så sjekk gjerne hva forsterkeren din har av utganger før du bestiller, slik at det blir riktig.

En hjemmekinoforsterker har alltid en subwooferutgang, da man skal dekode surroundlydens LFE-informasjon. LFE står for "Low Frequency Effect" som er den dedikerte basskanalen i filmens lydspor. På en stereoforsterker kan det se annerledes ut. Flere av dagens modeller har en subwooferutgang, men hvor det ofte sitter et fast lavpassfilter på 150-200 Hz. I slike tilfeller skal du ikke koble kabelen til bassens LFE-inngang for du ønsker å stille en mer nøyaktig delingsfrekvens slik at bassen overlapper når høyttalerne naturlig begynner å dippe i sitt bassområde. En gulvhøyttaler begynner generelt å naturlig falle av ved 35-50 Hz, mens en fysisk mindre stativhøyttaler selvfølgelig ikke kan spille like dypt og dermed vanligvis faller av rundt 60-70 Hz. Hvis man har en subwooferkabel i monoutførelse kan man koble den til enten rød eller hvit kontakt på basskassen, men det har sine fordeler å bruke en Y-kobling.

Vil du lese mer om subwoofere generelt, har vi laget en nyttig guide hvor vi går gjennom blant annet tilkoblinger, funksjoner og plasseringer. Du finner alt her i "Den ultimate subwooferguiden"

Er du usikker i ditt valg av subwooferkabel til systemet ditt, ikke nøl med å kontakte oss for rådgivning på telefon eller e-post.