Subwoofere

Subwoofere

Ved å komplettere anlegget med en subwoofer – en såkalt basskasse – får man helt andre forutsetninger for en helt ny opplevelse. Selv om bassregisteret er svært smalt, bidrar det med utrolig mye. Musikk får et stabilere grunnlag å bygge på med forbedret rytme og følelse, noe som bygger opp helheten i lydbildet og får det til å vokse i bredde, høyde og dybde. For filmlyd er en subwoofer nesten et krav, mest fordi filmlydsporet har sin egen dedikerte kanal. I et 5.1-spor er det .1 som er basskanalen, kalt LFE (Low Frequency Effect). Nesten alle aktive subwoofere har en LFE-inngang, der signalet går forbi bassens eget delefilter. Tanken er at man i hjemmekinoforsterkeren allerede har gjort alle innstillinger med hvor hver av høyttalerne skal ha sin frekvensbrytning, og dermed ved hvilken brytning subwooferen skal overta.
Man må likevel fortsatt justere volumkontrollen på bassen (ofte kalt "gain") slik at den spiller på nivå og i korrekt balanse med de øvrige høyttalerne. En basskasse som spiller for lavt gir ingen god effekt, og en basskasse som spiller for høyt gir motsatt effekt, da den tar over og kan bli for "boomende" og udefinert i rommet.

En subwoofer skal kun tilføre det bassområdet som hovedhøyttalerne mangler. I bedre stereoanlegg pleier man å si at man ikke skal legge merke til at basskassen spiller, men det er først når man kobler fra bassen at man reagerer på at noe mangler.

Det finnes ulike prinsipper for hvordan en basskasse skal konstrueres, og hvilken modell man velger avhenger av hvilke høyttalere bassen skal spille sammen med, og hvordan rommets dimensjon er. Har du et mindre rom på under 15 kvadratmeter, vil en 8" eller 10" modell garantert låte best, men i større rom får man best gjengivelse av dypbass med en større 12" eller 15" modell.

Innstillinger basskasse

En subwoofer er altså designet for kun ett formål – å gjengi det mest lavfrekvente området. Selv om våre menneskelige ører ikke kan retningsbestemme lyd under omtrent 80 Hz, vil man fortsatt måtte jobbe en del med subwooferen før alt spiller bra. Plasseringen i rommet er svært viktig. Ulike frekvenser oppfører seg ulikt i rommet, og plasseringen har innvirkning på dette. En plassering kan gjøre at du mister signalstyrke med 6 dB (sammenlignet med referansen 0) ved 40 Hz, men du får i stedet en forsterket romnoder ved 60 Hz. En annen plassering i rommet gir et helt annet basslyd fordi bassfrekvensene oppfører seg annerledes. Ønsker du å fremheve nettopp 40 Hz i rommet, må du øke volumet i basskassen (om du ikke har måle-EQ-teknikk tilgjengelig). Men når du øker volumet, øker du også styrken til 60 Hz, og da er det risiko for at bassgjengivelsen blir tøff i rommet. Uansett hvordan du gjør det, blir det ikke bra.

Hvis en basskasse er feilplassert, er risikoen at man øker og øker volumet i basskassen. Du får ikke ønsket resultat, men risikoen for overbelastning i både forsterkeren og baselementet øker. En økning på 3 dB betyr nemlig at den innebygde forsterkeren må doble sin utgangseffekt, og øker man med 6 dB, trengs det fire ganger så mye utgangseffekt.
Derfor er plasseringen i rommet svært viktig, og man kommer langt ved å teste seg frem og lytte. Så gi subwooferen tid og omsorg. Det vil du tjene mye på i lengden!

En annen viktig detalj å ha kontroll på er bassens faseinnstilling. De fleste basskasser har en fasebryter som kan settes mellom 0 og 180 grader. Det betyr at baselementet beveger seg fremover->bakover (ved 0 grader) eller har motsatt bevegelse (ved 180 grader) når det responderer på forsterkerens impuls. Lydvibrasjonene som bassen skaper skal være synkroniserte med hovedhøyttalernes bevegelse, og romakustikken er også en del av ligningen. Du merker raskt hvis en basskasse står i feil fase, for i stedet for å hjelpe hverandre, kansellerer basskassen ut hovedhøyttalerne i en del av bassområdet.

Noen basskasser kan også ha variabel fase, der du med en bryter kan finjustere fasen trinnvis mellom 0 og 270 grader. For å forklare det kort (og forhåpentligvis enkelt), står hovedhøyttalerne på hvert sitt sted i rommet, med en viss avstand til lytteplassen. Basskassen står et annet sted og får dermed andre forutsetninger for hvordan lydvibrasjonene sprer seg i rommet. Alt skal samarbeide for å låte bra. For gullørene kan 0 eller 180 grader ikke være godt nok, og man kan teste å stille fasen til for eksempel 90 eller 135 grader.
Igjen – gi subwooferen tid og omsorg. Det vil du tjene mye på i lengden!

En viktig tilbehør for å oppnå optimal ytelse er at kabinettet står stødig på underlaget (les gulvet). Dette oppnås med høyttalerføtter i form av spikes eller dempeputer. Vibrasjoner kan ha svært negativ effekt på bassgjengivelsen, som mister definisjon og klarhet. Baselementene får arbeide mer optimalt fordi kabinettet får reduserte resonanser, men man minimerer også at vibrasjoner forplanter seg i gulvet (gladere naboer) og i verste fall når stereobenken. Hvis disse vibrasjonene for eksempel treffer en platespiller eller CD-spiller, vil avspillingen påvirkes negativt. Nettopp en basskasse er den komponenten i anlegget som skaper mest "rot" fordi bass handler om å flytte store mengder luft.

Subwoofer-kabel - LFE, lavnivå eller høynivå?

En annen viktig tilbehør er tilkoblingskabelen. Du skal få et rent og tapsfritt signal fra hovedforsterkeren til bassens effekttrinn. Hvis en stereoforsterker mangler egen dedikert subwoofer-utgang (lavnivå), kan man koble signalet fra forsterkerens høyttalerutgang, gjerne fra B-utgangen hvis en slik finnes. Dette kalles å koble via "høynivå", altså trenger du en vanlig høyttalerkabel. Det er viktig å tenke på at man kobler kabel fra både høyre og venstre utgang for å sende full stereosignal til bassen. Hvis et musikkalbum har bassist mixet mer i høyre kanal, følger ikke denne informasjonen med dersom du bare har koblet kabel fra venstre utgang. Merk at ikke alle subwoofere har høynivå-inngang.

Det vanligste er å koble subwooferen via lavnivå, altså med en subwooferkabel. I en hjemmekinoforsterker stiller man inn i menysystemet hvor delefrekvensen skal ligge. I en stereoforsterker finnes ikke de samme innstillingsmulighetene, så når det finnes en subwooferutgang, har man et lavpassfilter med fast deling rundt 150-200 Hz. Derfor skal du ikke koble signalet på LFE-inngangen i basskassen, siden du ønsker å kunne stille delefrekvens i basskassen. Har du et par stativhøyttalere, vil du sannsynligvis sette delingen rundt 60 Hz.

Det er viktig at subwooferkabelen har god skjerming for å unngå å plukke opp støy underveis, da slik støy kan gi seg utslag i form av brumming. Dersom bassen brummer, betyr det ikke nødvendigvis at den er defekt. Det kan skyldes støy eller et jordsløyfeproblem mellom komponentene. Du kan lese mer om dette i vår feilsøkingsguide.

Hva er en aktiv basskasse?

De fleste subwoofere på markedet i dag er aktive, som betyr at de har en innebygget forsterker som driver selve baselementet. Hvis det omtales at basskassen er passiv, må man kjøpe en ekstern subwooferforsterker og koble høyttalerkabel til basskassens inngang. Passive basskasser kan være best egnet til innbygging eller utendørs bruk, da forsterkeren kan plasseres der man vil for å unngå brannfare eller fukt.

Med en aktiv basskasse har produsenten optimalisert konstruksjonen – del for del, sett i sammenheng – slik at man innenfor prisklassen kan tilby et svært konkurransedyktig produkt.
Det finnes ulike prinsipper for hvordan basskassen skal designes. Det vanligste er en portet kasse for å øke virkningsgraden, noe som reduserer behovet for forsterkereffekt. For eksempel kan man øke følsomheten med 3 dB, noe som fra forsterkerens synspunkt halverer effektbehovet.

Noen produsenter følger den helt lukkede prinsipp, eller bruker passive slaver. Generelt kan man få baselementet til å spille raskere og mer kontrollert, men på bekostning av lavere følsomhet. Grovt sett kan man si det er en balansegang mellom kvalitet og kvantitet, men i bunn og grunn er produsentens designideer, kunnskap og byggekvalitet avgjørende for hvor godt en basskasse spiller, uansett prinsipp.
Valg av basskasse kan også avhenge av hvordan man har tenkt å spille, rommets størrelse og selvfølgelig for å finne en optimal match med stereo- eller biohøyttalere.

Vi har en mer grundig analyse av alt som omhandler subwoofere, med tilkoblinger, innstillinger og romakustikk, og mange nyttige tips. Vil du vite mer kan du gjerne klikke deg videre til "Den ultimate subwooferguiden"

Er du usikker på valget av subwoofer, nøl ikke med å kontakte oss for rådgivning på telefon eller e-post.