Hjemmekinoreceivere

Hjemmekinoforsterker

Utviklingen har gått raskt framover de siste tiårene. I 1982 utviklet Dolby Laboratories sitt format Dolby Surround, som fem år senere ble Pro Logic i en tid da VHS var videostandarden i hjemmene. Hadde man en stereomiks kunne man skape en senterkanal samt en monokanal for surround, som hadde et begrenset frekvensområde mellom 100 Hz og 7 kHz.

På begynnelsen av 90-tallet begynte det å skje ting da Dolby etter noen års utvikling introduserte Dolby Digital, også kjent som AC-3, på kinoene. Lydformatet kunne etter hvert nytes hjemme på laserdisken (stor som en vinylplate) og kort tid etter på den mer kompakte DVD-platen. Nå hadde man en ekte 5.1-miks, med fullregisterområde i alle kanalene samt en dedikert lavfrekvent subkanal kalt LFE (Low Frequency Effect). Formatet var likevel fortsatt veldig komprimert. På 90-tallet fikk Dolby Labs en konkurrent i form av DTS (Digital Theater Systems) som tilbød mindre komprimering og dermed høyere lydkvalitet. Om vi sammenligner disse lydformatene med dagens høyoppløste står de seg relativt svakt.

Standardkonfigurasjonen 5.1 innebærer at man har et par front-høyttalere - (som ofte er et par gulvhøyttalere eller et par stativhøyttalere) - en klangmatchende senterhøyttaler, samt et par surroundhøyttalere. Dette skaper et lydfelt som en sirkel rundt deg i rommet.
Siden den gang har det skjedd en del, med forsøk på 6.1 og videre til 7.1 for å skape ekstra effektkanaler.

Det mest banebrytende for hjemmekinolyd de siste årene er utviklingen av høydobjektsbaserte lydformater, blant annet Dolby Atmos. Kravet for slik kinolyd er at man har minst syv forsterkerkanaler i hjemmekinoforsterkeren, for å kunne skape et høyttalersystem i konfigurasjonen 5.1.2. Ved å legge til et par Dolby Atmos-høyttalere skaper man ikke bare et lydfelt i sirkel rundt deg, men også et lydfelt i høyderetningen. Noen bygger sine biosystemer med Dolby Atmos både foran og bak i rommet, som da krever at hjemmekinoforsterkeren har ni forsterkerkanaler, noe som gir et høyttalersystem i konfigurasjonen 5.1.4.

For det aller laveste bassregisteret spiller en subwoofer. I surroundlydsporet finnes en dedikert baskanal, kalt LFE (Low Frequency Effect). Dette er .1 i et 5.1 spor. Har man doble subwoofere i systemet kaller man det enkelt 5.2. Har man Dolby Atmos kaller man det 5.2.2 osv.

Hjemmekinoforsterker vs stereoforsterker

En hjemmekinoforsterker vil alltid koste mer enn en stereoforsterker, gitt at man skal beholde samme lydkvalitet. Å gjengi lyd i minimum fem forsterkede kanaler koster rett og slett mer enn å gjengi lyd i to. I tillegg kommer kravet - og kostnadene - til prosessorer, digitale dekodere, kalibreringer og videokretser. En stor fordel som nesten alle hjemmekinoforsterkere har innebygd er målekalibreringen, hvor det følger med en målemikrofon som analyserer lyden i rommet etter høyttalernes plassering, avstand og frekvensområde. All data behandles av prosessoren for å gi deg så nøyaktige surroundeffekter i rommet som skaper en maksimal innlevelse når rommet mørklegges og en film starter.

Inngangsmodellene starter alltid med fem forsterkerkanaler, men man går gjerne oppover i segmentet hvor produsentene integrerer syv, ni og til og med elleve forsterkerkanaler for å oppnå perfekt surroundfølelse, som blir mer sømløs både rundt om og over deg. Dette setter krav til at prosessoren kan håndtere all informasjon med presisjon, men minst like viktig er forsterkerens strømkapasitet, som er avgjørende for dens evne til å håndtere alle tilkoblede høyttalere uten overbelastning.

En nyttig funksjon er at mange hjemmekinoforsterkere støtter ekstra soner. Om du for eksempel har en 9-kanals hjemmekinoforsterker fra Yamaha, kan du spille av Dolby Atmos 5.1.2-lyd i stuen hvor forsterkeren da driver syv høyttalere. Siden forsterkeren har to ekstra forsterkerkanaler som ikke er i bruk, kan man samtidig spille av en annen musikkilde i sone 2, hvor forsterkeren for eksempel kan drive et par utendørshøyttalere på terrassen.

I dag er det mer regelen enn unntaket at hjemmekinoforsterkere har Bluetooth og nettverkstilkobling (Ethernet og Wifi), som gir muligheten til å strømme musikk via nettverket og styre alt via en dedikert mobilapp. Enkelte produsenter har også plattformer for multiroom, slik at hjemmekinoforsterkeren kan være en del av musikklyden i hele hjemmet.

Viktig å tenke på er kvaliteten på HDMI-kablene, høyttalerkablene og subwooferkabelen. Husk at dette er de små kostnadene som gjør den merkbare forskjellen i sammenheng.

Er du usikker i valg av ny hjemmekinoforsterker og har spørsmål? Ikke nøl med å kontakte Ljudfokus support så skal vi sørge for å dele all vår kunnskap og gi deg den beste rådgivningen før ditt kjøp.