Analoge lydkabler
Bedre lydkabler og deres innvirkning er et tema som kan skape debatt. Gjør de virkelig en forskjell i lydgjengivelsen? Det enkleste og beste svaret er rett og slett å teste selv. Det er dine ører som bestemmer. En standardkabel gir deg lyd, men en god kabel tar deg inn på riktig spor mot god lydkvalitet. Hvilket nivå man skal lande på avhenger av systemets kvalitet. Det handler om matching. En lydkabel kan ha mange forskjellige navn, der det ikke er uvanlig at man også kaller det signalkabel, stereokabel, RCA-kabel, AUX-kabel eller lavnivåkabel.
Når en produsent sender med kabler i esken til sin elektronikk, er disse av enklere kvalitet, mest i den hensikt at du skal komme i gang med en gang og kunne koble opp systemet ditt. Hvis man i større grad ønsker å fremheve anleggets fulle potensial, er det kabler av høyere kvalitet som gjelder, og noe man får ordne i ettertid, eller i forbindelse med kjøp av elektronikken.
Hvis du leter etter en lydkabel til for eksempel din stereoforsterker, nettverksspiller eller platespiller, så har vi et bredt utvalg som strekker seg fra inngangsklassen til det mer eksotiske.
Det man bør ha med seg er at en kabel er en passiv leder og kan altså ikke forsterke signalet, men kun endre eller forringe det. Det som kan gi en hørbar forbedring er valget av ledermateriale, hvor vi oftest snakker om OFC-kobber (Oxygen-Fri Coppar). Kommer man oppover fra de mest rimelige lydkablene, kan kobberlederne ha en overflatebelegg av sølv. På de mest eksotiske kablene er det mer vanlig med 100 % rent sølv som leder.
Siden en signalkabel overfører et svakere spenningssignal, er det viktig å ha god skjerming rundt lederne. Også isolasjonsmaterialet har en innvirkning, som fungerer som et dielektrikum og kan bli polarisert av et pålagt elektrisk felt. I tillegg kommer kabelens geometriske oppbygging for å oppnå mekanisk stabilitet og dens magnetiske veksling, for å unngå signaltap.
Charme er at man kan oppleve lyden på ulike måter fordi forskjellige kabler oppfører seg forskjellig mellom to apparater, da man også må regne inn elektronikkens egenskaper. Hvis man for eksempel kobler tre forskjellige merkers stereokabler mellom et for- og slutttrinn, kan man ved en grundig finlytting oppleve tre ulike lydkarakterer. Det er ikke en stor forskjell, og alle tre kablene løfter musikkpresentasjonen til et nytt nivå, men i akkurat ditt system vil sannsynligvis en av de tre kablene føles mest riktig. Som sagt, det er dine ører som bestemmer. Det du hører på er kabelens ulike parametere sammen med elektronikkens. For eksempel, hvis en signalkabel har høy kapasitans og forforsterkeren har høy utgangsimpedans, vil man få en "raskere" filtereffekt på diskantområdet som "spiser" viktig diskantinformasjon. I stedet for at det låter luftig i lydlandskapet med en mer påtagelig 3D-følelse, vil man miste nærhetsfølelsen og det blir vanskeligere å skape illusjonen av aktørene på scenen "rett foran deg".
RCA-kabler
Når vi sier at en lydkabel er analog, må man ta det med en klype salt. Det vi mener er at kabelen overfører et analogt signal mellom to enheter. Samme kabel kan like gjerne overføre et digitalt lydsignal, avhengig av dens impedans. En lydkabel kan komme i forskjellige kontaktutførelser og varianter. I hjemmemiljø er det mest vanlig at kabelen er terminert med RCA-kontakter når den sitter mellom en CD-spiller og en stereoforsterker, eller et par aktive stereohøyttalere. Du kjenner igjen denne kontakten der man identifiserer polariseringen med rød markering for høyre kanal, samt svart eller hvit markering for venstre kanal. Det er selvfølgelig ikke farlig å koble feil. Det eneste som skjer er at lyd som er mikset i høyre kanal flyttes over til venstre side.
Med en RCA-kabel mener man at man har RCA-kontakter terminert i kabelens begge ender.
AUX-kabler
For portabelt eller mer kompakte enheter kan RCA-tilkoblingen være erstattet med en 3,5 mm kontakt. Du har sikkert ved en anledning koblet til mobiltelefonen eller datamaskinen og er da kjent med det runde lille lyduttaket. Kontakten kan være både i mono- og stereoformat, hvor sistnevnte selvfølgelig er mest vanlig når man skal høre på musikk. På den lille kontaktens ytre stift finnes forskjellige "seksjoner" hvor man har informasjon for pluss- og minusleder samt jord. For enkelte applikasjoner kan man også ha informasjon til mikrofon. Det finnes to ulike standarder (CTIA og OMTP) hvor kontakten leder samme informasjon, men hvor de ulike seksjonene ligger på forskjellige steder i lederstiften.
En AUX-kabel kan være terminert i ulike varianter. Vanligvis med 3,5 mm kontakten i begge ender eller at man har RCA-kontakter i den ene enden.
XLR-kabler
På mer kostbar elektronikk kan XLR forekomme, som er den litt større, runde og svarte kontakten med tre pinner som har pluss/minuslederne samt en separat jord. Fordelen er at kabelen blir mindre følsom for lengre lengder. For å vinne noe lydmessig, sammenlignet med RCA, kreves det at kretsene er fullbalanserte i elektronikken.
I den profesjonelle verden, som i et studio eller ved en konsert, er XLR-kabelen - eller Tele-pluggen - bransjestandarden.
Subwoofer-kabler
Hvis man skal koble til en subwoofer, har man fortsatt en "analog" lydkabel, men den er i såkalt mono-utførelse, altså en kabelleder i stedet for to. Flere produsenter kan ha nøyaktig samme kabel for både stereo og sub, hvor eneste forskjellen er at man pakker to kabler (for stereo) eller én kabel (for sub). De vanligste kabellengdene for stereobruk er mellom 0,5 til 1,5 meter, siden apparatene oftest står i et felles stereorack, men for en subwoofer er lengdene oftest mellom 2 til 6 meter, siden en basskasse ofte plasseres mot et hjørne i rommet.
Hvis du mangler en viss lengde på en analog stereokabel, kan løsningen være å kjøpe doble subwooferkabler.
Subwooferkabler finnes mest vanlig i RCA-utførelse, men noen modeller finnes også i XLR.
DIN-kabler
På eldre elektronikk kan man finne DIN-pluggen (Deutsches Institut für Normung), som kan finnes i flere ulike utførelser. DIN-standarden finnes fortsatt men har i stor grad på 1980-tallet blitt erstattet av RCA. DIN-pluggen finnes også for høyttalerkabler på løpemeter, hvor man da har to lederstifter. Den ene stiften er flat, mens den andre er rund. Dette er for at man skal kunne skille pluss og minus i signalet. DIN-kontakten for høyttalerkabler finnes for lodding eller for skrufesting.
Du har kanskje lagt merke til at en signalkabel kan være merket med en pil. Dette betyr at signalet da skal gå i pilens retning, altså fra sender til mottaker. Enkelte kabelprodusenter hevder at en kabel bør trenes inn i retningen for å låte best, noe som mest er et fenomen som viser seg på en ny kabel. Når en kabel er semi-balansert, er det derimot viktig å følge pilens retning, da jorden kun er koblet til i senderenden.
Hvis du ønsker å fordype deg mer i kabelverdenen og dens oppbygging, forklarer vi en god del i vår guide Kablers betydning.
Du kan også lese mer om Tommy Jenving som på 1970-tallet grunnla Supra Cables, vår svenske kabelstolthet, som besitter bred kunnskap om det tekniske, geometriske og materialmessige ved oppbyggingen av ulike kabeltyper.
Er du usikker på ditt valg av analog lydkabel til systemet ditt, ikke nøl med å kontakte oss for rådgivning på telefon eller e-post.
