Stativhøyttalere

Stativhøyttalere

Ved utviklingen av ulike typer fysisk mindre høyttalere møter produsentene større utfordringer. I motsetning til større gulvhøyttalere kan man ikke lenger i like stor grad stole på fysikkens lover. Med tapt fysikk (størrelse på kabinett og element) vil stativhøyttaleren naturlig nok miste omfang i bassregisteret, volum og viss dynamikk. Men det trenger ikke bety at man mister kvalitet. Fordelen med en mindre høyttaler er at den ikke er like resonansutsatt som en gulvhøyttaler, som er utstyrt med store baselement som beveger seg mye, noe som leder til at man må jobbe mer med kabinettet (tykkere vegger, flere stag) for å minimere resonanser som oppstår.

En stativhøyttaler er vanligvis en 2-veis konstruksjon, som betyr at man har ett høyttalerelement for diskantområdet samt ett element som dekker resterende frekvensområde under diskantens delefrekvens. En gulvhøyttaler er vanligvis en 3-veis konstruksjon, hvor man da har separate høyttalerelementer som håndterer hvert sitt område: mellomregisteret og bassen.
Når det gjelder stativhøyttalere, er utfordringen for produsentene å utvikle et høyttalerelement som får oppgaven med å dekke et bredere frekvensområde. Det skal kunne gjengi separasjonen og nærværet i stemmer og instrumenter, men samtidig kunne flytte riktig mengde luft for å få et fyldig og kraftfullt bassregister.

Stativhøyttalerens mindre kabinett har også en bevisst hensikt for brukeren, som med stor sannsynlighet søker en høyttaler som er en bedre avveining for et mindre rom. Man søker det diskrete og stilfulle lydanlegget og har ikke krav om å spille på skadelig lydnivå. Man prioriterer å få ut mest mulig godlyd for pengene.

En mindre høyttaler spiller bedre i mindre rom, der bassregisteret får en god balanse og renhet. Plasserer man en stor gulvhøyttaler i et lite rom, vil bassen raskt bli bumlete og oppsvulmet. Gjør man det motsatte og plasserer en stativhøyttaler i et stort rom, vil bassregisteret miste styrke. Baselementet i stativhøyttaleren får rett og slett en overveldende oppgave. Det kan ikke flytte den mengden luft som kreves for å fylle hele rommet med bass. Så valget av høyttaler er en avveining til lytterommet og dets akustikk, men også hva og hvordan man har tenkt å spille.

Sammenlignet med gulvhøyttaleren har stativhøyttaleren fordelen med lavere produksjonskostnad, takket være færre høyttalerelementer og et mindre kabinett. Delefilteret blir mindre komplekst med færre komponenter, da man kun har ett delepunkt å beregne, men selvfølgelig er det like viktig uansett, for å få en sømløs overlapping uten faseproblematikk.

En stativhøyttaler plasseres med fordel på et par høyttalerstativ. Det gjør at man kan plassere dem litt ut fra bakveggen og gi høyttalerne mer fri luft rundt seg. Det gjør høyttalerne mer samspilte med rommets akustikk hvor man fremhever nærværsfølelsen i det viktige mellomregisteret, men også diskantområdet.
Noen plasserer også sine stativhøyttalere på ytterkantene av sin brede TV-benken. Lytt deg frem til hvor mye høyttalerne bør komme ut fra bakveggen. Plasseres de for tett inntil veggen, er det risiko for at bassen blir bumlete, men de må heller ikke komme for langt ut fra veggen med fare for at man taper tyngden i bassen.

Det er viktig å tenke på at man har riktig bredde mellom høyttalerne for best stereobilde. Står de for tett sammen blir lyden veldig sentrert, der det høres ut som lyden kommer fra ett midtpunkt. Står de for bredt fra hverandre får man et "hull" i midten av lydbildet. Prøv deg frem for å finne best stereobilde i akkurat ditt rom.

Ved behov kan man komplettere lydsystemet med en aktiv subwoofer – en såkalt basskasse. Den vil tilføre mer energi til det laveste bassområdet som stativhøyttaleren naturlig har mistet. Fordelen med å ha en basskasse i systemet er at man får større frihet til å finne riktig plassering i rommet for stativhøyttalerne og basskassen separat, slik at de sammen kan komplementere hverandre på best mulig måte.
Viktig å tenke på er at basskassen har riktig fase, slik at den virkelig spiller sammen med høyttalerne og ikke motsatt. Opplever du at du har mistet bassstyrke, står mest sannsynlig bassen i feil fase, eller så er plasseringen av basskassen feil. Du kan lese mer om subwoofere og romakustikk i vår nyttige guide, som vi ydmykt har kalt "Den ultimate subwooferguiden".

En viktig ingrediens for å få ut maksimal ytelse fra høyttalerne er å koble dem til med en kvalitativ høyttalerkabel. Noen modeller har doble innganger på tilkoblingsterminalen. På den måten kan man koble til to høyttalerkabler hvor signalet ledes direkte i delefilteret. Dette kalles bi-wire (fritt oversatt "to kabler"). Gjennom dette kan man i større grad optimalisere kvaliteten på høyttalerkablene for bedre lyd.
Fjerner man metallkoblingene mellom de to inngangene, kan man koble til doble forsterkerkanaler. Da driver man toppdelen (diskant/mellomregister) med én forsterkerkanal og bassdelen med en annen forsterkerkanal. Dette er noe ekstra for de fleste, men kalles bi-amp (fritt oversatt "to forsterkere"). Gjennom dette kan man gi høyttalerne mer Watt for økt kontroll. Mange hjemmekinoforsterkere med sju kanaler eller flere har bi-amp funksjon.

En like viktig ingrediens som høyttalerkabelen er å dempe kabinettet fra uønskede vibrasjoner. Her snakker vi om høyttilbehør i form av dempeputer men også det allerede nevnte høyttalerstativet, som i enkelte tilfeller kan fylles med tungt resonansdempende materiale og plasseres på spikes. Forskjellen høres ganske tydelig!

Andre typer kompakte høyttalere kan være modeller som kan monteres på veggen. Markedet pleier å kategorisere disse som veggmonterte høyttalere. Her finner vi den virkelig kompakte satellitthøyttaleren og den flatere On-Wall høyttaleren.

Aktive stativhøyttalere

Det finnes også aktive versjoner av stativhøyttalere, som betyr at produsenten har integrert en forsterkermodul i kabinettet, som vanligvis sitter montert på baksiden for å gjøre det enklere å koble til ulike kabler.
Produsenten kan på best mulig måte tilpasse forsterkerens kvalitet i forhold til høyttalerelementene. Det er også vanlig at trådløse streamingmuligheter integreres, hovedsakelig via Bluetooth, men noen ganger også via nettverk.
Den aktive stativhøyttaleren leverer generelt et større og kraftigere lydbilde sammenlignet med den smidige og kompakte soundbaren. I tillegg tilbys man ofte – som med soundbaren – muligheten til å koble til TV-lyden via HDMI ARC eller en optisk digitalinngang. Denne typen høyttaler kalles ofte for "Aktive stereohøyttalere".

Er du usikker på ditt valg av stativhøyttalere, ikke nøl med å kontakte oss for rådgivning på telefon eller e-post.