Stereoforsterker
Oppgrader musikkopplevelsen din med en førsteklasses stereoforsterker som leverer et krystallklart lydnivå og en kraftfull dynamikk som lar høyttalerne dine nå sitt fulle potensial. Matchingen er kritisk der det er viktig at alle komponentene i anlegget ligger på samme nivå. Deretter kan man tilpasse lyden etter sine preferanser, da forskjellige merker og deres ingeniørteam følger sine egne lyd- og klangidealer. I dag har mange stereoforsterkere et elegant og moderne design, noe som betyr at forsterkeren ikke bare gir en teknisk forbedring, men også blir et stilfullt tillegg til hjemmet ditt. Invester i en velbygd stereoforsterker og ta lydopplevelsen til nye høyder!
Man kan ikke si at en rimeligere stereoforsterker er mer prisgunstig enn en dyrere. Det avhenger helt av hvem du spør og hvilke krav gjennomsnittsmannen stiller. Men komponentkvalitet og strømkapasitet er alfa og omega om man ønsker høyere lydkvalitet og maksimal kontroll over høyttalernes konutslag. Vil du for eksempel kunne spille veldig høyt, må du ha god effekt, noe som stiller høyere krav til strømforsyningen. Man må ha en større transformator og en mer omfattende kondensatorbank, samt flere utgangstransistorer. Skal man ha begge deler — altså høy lydkvalitet og god uteffekt — innebærer det høyere produksjonskostnader.
Hvis du derimot har et mindre lytterom, vil det mest sannsynlig låte best med et par mindre høyttalere, noe som fører til at kravet ikke er det samme om forsterkeren må ha mange watt. Helst 2x50 kvalitetswatt fremfor 2x150 mindre kvalitetswatt.
Her må man altså gjøre et valg mellom kvalitet og kvantitet, helt avhengig av hvordan man har tenkt å spille. Valget av forsterker avhenger i stor grad av hva man skal høre på og hvilke høyttalere man eier.
En stereoforsterker kan deles inn i fire underkategorier. Den mest vanlige i dag er den "integrerte forsterkeren". Det innebærer at man har en forforsterkerdel (på engelsk kalt "pre amp") der man kobler til sine signalkilder og justerer volumet, samt en effektforsterkerdel (på engelsk kalt "power amp") som konverterer spenningssignalet til strøm og altså leverer uteffekten til de tilkoblede høyttalerne.
Tidligere var det mer vanlig å ha en "receiver" hjemme. Den eneste forskjellen fra en integrert forsterker er at den har radiomottak, derav navnet receiver.
I høyere prisklasser deler enkelte produsenter opp den integrerte forsterkeren slik at man får to separate chassis — altså et "forforsterker" og et "effektforsterker". Tanken med dette er at man i aller størst grad kan optimalisere komponentkvaliteten og ha helt separate strømforsyninger. Likeledes elimineres potensielle forstyrrelser mellom nærliggende kretser, da de nå befinner seg i separate chassis. Effektforsterkere kan også deles opp i såkalte "monoblokker".
I dag kan en stereoforsterker tilby et større utvalg av tilkoblingsmuligheter enn før. På 1970-tallet hadde man for eksempel en platespiller og en kassettspiller, alternativt en rullbåndspiller. Muligens kunne man ha en separat radiomottaker, en såkalt "tuner".
Grunnlaget i en stereoforsterkers oppbygning er alltid to kanaler og analoge kretser. Men i dag kan en produsent også integrere Bluetooth-mottak, ha digitale tilkoblinger og nettverkstilkoblinger via Ethernet eller Wifi. Dette åpner mulighetene for at man ikke lenger bare lytter til fysisk media, som en CD-spiller eller vinylspiller, men også streamer musikken via nettverket, der strømmeplattformer som Spotify og Tidal er høyt verdsatt. Det er verdt å merke seg at slike kretser tilføyer kostnader, spesielt hvis man skal oppnå god lydkvalitet.
Rørforsterkere - hva er fordelene og ulempene?
En rørforsterker er bygget rundt elektronrør (eller vakuumrør som noen kaller det) og har generelt en mer karakteristisk "sound" enn en transistorforsterker. Man beskriver ofte klangen i en rørforsterker som litt varmere, mykere og fyldigere i tonen. Den har heller ikke samme tendens til å lage en hardere lyd da den har en annen type harmonisk forvrengning, hvor rørforsterkeren klipper mye "penere" enn en transistorforsterker og at rørforsterkeren prinsipielt ikke trenger noen feedback for å fungere godt. En kunde beskrev det som at han kan "sitte i time etter time uten å bli lyttetrett". Nærværskjenslen i det viktige mellomregisteret kan rett og slett være magisk, men det forutsetter selvfølgelig at konstruksjonen er gjennomtenkt. På minussiden snakker man ofte om at bassen kan være litt mer ullen og ikke like stram og kontrollert som hos en kraftig transistorforsterker.
Elektronrør har i seg selv en relativt høy utgangsimpedans (typisk 10 kOhm), så man trenger derfor en utgangstransformator per kanal for impedanstilpasning mot høyttalerne. Her ligger mye av rørforsterkerens lydkvalitet, da det stilles høye krav til transformatorene når det gjelder frekvensområde osv., og de blir derfor både store og dyre å produsere. Transistorforsterkere kan ha meget lav utgangsimpedans avhengig av hvor mye negativ feedback som brukes, og kan derfor kobles direkte til høyttalerne. Rørforsterkere håndterer dårlige lave laster og har derfor naturlig en lavere dempningsfaktor. På høyttalerutgangen kan man vanligvis velge mellom 8 eller 4 Ohm, da man har en primær- og sekundærvikling fra utgangstransformatorene. Hva man skal bruke, avhenger av hvor høyttalernes nominelle impedans hovedsakelig ligger. Er du usikker, kan du alltid høre deg fram!
Elektronrør opererer ved betydelig høyere spenninger enn transistorene (typisk 300 V), noe som krever en annen type strømforsyning. I tillegg trengs separat tilførsel av glødetrådene. Rørforsterkere har på grunn av glødetemperaturen lavere virkningsgrad enn transistorforsterkere. En rørforsterker er vanligvis bygget med færre komponenter enn en tilsvarende transistorforsterker.
En rørforsterker krever mer omsorg enn en transistorforsterker. De mindre linje- og likerør som sitter i forforsterkerdelen har lengre levetid, da de har lavere belastning. De større effektrørene som sitter i effektforsterkerdelen og driver høyttalerne, har høyere belastning og slites derfor mer. Man sier ofte at levetiden er rundt 500-1500 timer. Opp mot det dobbelte om man har rør av høyere kvalitet. Levetiden blir lengre om de kjøres sparsommelig. Linjerør kan generelt ha en levetid på 3.000 timer. I enkelte tilfeller kan det være kortere levetid på et rør. Se et rør litt som de gamle lyspærene, som kunne ryke uten forvarsel. Derfor gir mange produsenter en garanti på 3-6 måneder på nye rør. Man merker når et rør begynner å svikte. Vanligvis får man støy og spraking som kommer og går, og som høres tydelig når man ikke spiller musikk. Hvis du merker at det kun spraker i en kanal, er det sannsynligvis et rør som må byttes ut. Et rør som nærmer seg slutten på sin livssyklus, har også lettere for å ta opp mikrofoni, noe som kan føre til at man hører en svak og konstant høyfrekvent piping.
Effektrørene krever en "helsekontroll" etter en viss spilletid, da de eldes og endres over tid. Det man sjekker er rørets bias-verdi (tomgangsstrøm), som med tiden kan få større avvik. Enkelte rørforsterkere har et display-øye hvor man manuelt kan justere bias for hvert effektrør ved å skru på en justeringsskrue. Litt dyrere rørforsterkere kan til og med ha en integrert auto-bias krets som kontinuerlig måler biasen for å konstant oppnå optimal ytelse.
Det som er gøy med rørforsterkere - og rørprodukter generelt - er at man kan tweak'e lyden. Det er relativt enkelt å bytte ut et såkalt "Kina-rør" med et tilsvarende av høyere kvalitet. For eksempel koster russiske militærrør generelt mer, men lydgjengivelsen løftes like mye. Det finnes også NOS-rør (New Old Stock) tilgjengelig til overkommelige priser. Det kan være rør som har ligget urørt på lager i herrens mange år og som holder en fantastisk lydkvalitet.
Hvis du har garanti igjen på produktet og trenger å bytte et rør, er det verdt å sjekke med leverandøren først. I noen tilfeller kan det kreves at rørbyttet utføres av et autorisert verksted for at garantien ikke skal påvirkes. Vi står selvfølgelig klare til å hjelpe deg.
En rørforsterker er normalt dyrere å produsere. På instegsmodellene kan effektrørene koste rundt 300 kr/stk, samtidig som de store transformatorene som trengs, bidrar til produksjonskostnaden. En rørforsterker trekker mye strøm, noe som kan vises på strømregningen og eventuelt miljøsamvittigheten. Rørene blir veldig varme, noe som er grunnen til at beskyttelsesgitter følger med. Hvis du har barn som kan nå forsterkeren, risikerer du at de kan brenne seg hvis du har skrudd av beskyttelsesgitteret, så ha gjerne forsterkeren utenfor rekkevidde i slike tilfeller.
Ikke glem de viktige tilbehørene som setter prikken over i-en
Viktig å tenke på er også kvaliteten på de forskjellige typer kabler, som analoge eller digitale signalkabler (mellom signalkilden og forsterkeren) og selvfølgelig høyttalerkabler. Husk at dette i sammenheng er den lille kostnaden som gjør den hørbare forskjellen. Vi fremhever dette som et lydlig tips, da vi er opptatte av at kundene våre får maksimal opplevelse av produktene de kjøper fra oss.
Les gjerne vår nyttige guide "En forsterkers strømkapasitet - kan det være forskjell på Watt og Watt?", der vi forklarer noen begreper rundt Ampere, dempningsfaktor, forvrengning og måling av effekteffekt.
Er du usikker på valget av ny forsterker til dine høyttalere, så nøl ikke med å kontakte oss for rådgivning på telefon eller e-post.
